Oppkast og diare er en av de vanligste årsakene til at hundeeiere kontakter veterinær. 

Oppkast og diare er symptomer, ikke en spesifikk sykdom!

Den vanligste årsaken til oppkast og diare hos hund er brått fôrskifte eller at hunden har spist skjemt fôr.  Dette gjelder både unge og gamle hunder.  Oppkast en gang i blant regnes som normalt på en ellers symptomfri hund

 

Oppkast

Oppkast kan inndeles i ekte oppkast og regurgitering. Ved regurgitering har fôret kun vært i spiserøret, og ikke nede i magesekken, før det kommer opp igjen. Fôret kommer opp ufordøyd og det er ingen magesaft iblandet, kun spytt. Regurgitering forekommer ofte i nær tilknytning til fôrinntak og det skjer uten anstrengelse og uten at hunden bruker bukmusklene.

Ved ekte oppkast vil bukmusklaturen trekke seg sammen samtidig som fôret kommer opp.  Hunden er ofte urolig, sikler mye og slikker seg rundt munnen ved ekte oppkast.

Regurgitering

Blant årsaker til regurgitering kan være fremmedlegme, forstørret spiserør, arvelige lidelser eller betennelse i spiserøret. 

Ekte oppkast

  • Unge hunder: Vanligste årsak til oppkast er brått fôrskifte eller at hunden har spist skjemt fôr. Andre årsaker kan være bilsyke, parasitter, fremmedlegme, forgiftninger, akutt mage/tarmbetennelse, infeksjoner.
  • Voksne hunder: Vanligste årsak til oppkast er brått fôrskifte eller at hunden har spist skjemt fôr. Andre årsaker er akutt eller kronisk mage/tarmbetennelse, bukspyttkjertelbetennelse, fremmedlegme, parasitter, leversykdom, livmorbetennelse, svulst i mage/tarm.
  • Eldre hunder: Nyresvikt, svulst i mage/tarm, bukspyttkjertelbetennelse, magesår, kronisk betennelse i mage/tarm, livmorbetennelse, sykdom i sentralnervesystemet.

Oppkast i nær tilknytning til fôring sees ofte ved akutte tilstander i mage/tarmsystemet (f.eks. fremmedlegme) mens kroniske sykdommer som regel fører til oppkast lengre tid etter fôrinntak.  Om problemer sitter i bakre deler av tarmen kommer også oppkast lenge etter fôrinntak.

Hvis hunden både har oppkast og diare er det som regel tarmen som er hovedårsaken.

Fremmedlegme

Forekommer oftest hos valper og unge hunder. Skyldes at hunden har svelget noe som har satt seg fast i tarmen og dermed hindrer passasjen. Det irriterer tarmslimhinnen som igjen er årsak til oppkast som oftest er det symptomet dyreeier ser først.

Har dyreeier sett at hunden har spist et “mykt” fremmedlegme ( f.eks. et tøystykke) og veterinær nås innen to timer etter inntak av fremmedlegmet kan brekkmiddel gis hos veterinæren hvis allmenntilstanden ellers er god. Hvis hunden er allment påkjent og det er mistanke om et skarpt fremmedlegme som kan skade magesekk og spiserør bør ikke brekkmiddel gis.

Sitter fremmedlegmet i tynntarmen må operasjon vurderes, sitter det i stortarmen kommer det som regel ut den naturlige veien.

Akutt mage-/tarmbetennelse

Er vanlig og skyldes som regel at hunden har spist noe den ikke har tålt!

Andre årsaker til akutt mage/tarmbetennelse kan være:

  • Fôringsinduserte.
  • Infeksiøse agens som bakterier, virus eller parasitter.
  • Medikamentinduserte for hunder som står på behandling for annen sykdom.
  • Årsaker utenfor mage/tarmsystemet som systemiske lidelser (f.eks. valpesyke, smittsom leverbetennelse) og metabolske lidelser (f.eks. betennelse i bukspyttkjertelen).

De kan variere i alvorlighetsgrad fra de som går over av seg selv til de som er livstruende.  De behandles derfor ofte symptomatisk.

Symptomer på akutt mage/tarmbetennelse er akutt oppkast, nedsatt appetitt, nedsatt allmenntilstand. Feber er uvanlig ved akutt ukomplisert mage/tarmbetennelse. Har hunden feber kan det skyldes alvorligere diagnoser og veterinær bør kontaktes.

Som dyreeier er det viktig å være obs og kontakte veterinær ved:

  • Uttalt/vedvarende oppkast og/eller diare.
  • Oppkast av mat mer enn 6-8 timer etter fôrinntak.
  • Blodig diare og og/eller oppkast
  • Kaffegrut-liknende oppkast eller svart diare.
  • Råtten avføringslukt av oppkastet.
  • Nedsatt allmenntilstand

Akutt diare

Vanligste årsak til akutt diare er at hunden har fått i seg noe den ikke har tålt!

For eksempel at den har forspist seg (først og fremst på karbohydrater), fôrskifte, melk til voksen hund som normalt ikke får det (fører til osmotisk diare på grunn av at laktosen ikke absorberes), rå eggehvite/soya (hemmer enzymer i tarmen som gir nedsatt absorbsjon), rått kjøtt.

Andre årsaker til akutt diare er

  • Virusinfeksjoner
  • Bakterielle infeksjoner
  • Parasitter
  • Stressdiare: sees ved hard trening/hardt arbeid, utstillinger osv.

Symptomene er ofte både oppkast og diare.  Vær obs og kontakt veterinær hvis hunden har nedsatt allmenntilstand, feber, virker uttørket, er spent i buken eller har blodig eller svart avføring.

Tradisjonell behandling ved ukompliserte mage-/tarmsymptomer

Diett

Gi deretter lettfordøyelig fôr 4-6 ganger daglig i 3-7 dager. Det beste er spesialtilpassete dietter for mage og tarm som kjøpes hos veterinær. Evt kokt ris og kylling. Deretter gradvis introduksjon av annet fôr de neste 3-7 dager.

For hunder med fôrintoleranse kan restitusjonen forsinkes noe hvis de reagerer på proteinkilder i det hjemmelagede fôret. Derfor bør veterinær konsulteres før man setter i gang med hjemmelaget diett til hunder med fôrintoleranse.

Probiotika

Legger seg som et beskyttende lag på innsiden av slimhinnen og gir tilskudd av lactobaciller. I tillegg gir det en uspesifikk stimulering av lokalt immunforsvar. Eksempler på probiotika som kan kjøpes på apoteket eller hos veterinær er Procaninus, Canikur, Promax og Zoolac.

Antibiotika

Er aktuelt ved akutt blødende mage/tarmbetennelse, allmenpåkjenning med evt. feber, og ved positive dyrkningssvar.

 Antibiotika har bivirkninger i mage/tarmkanalen og kan redusere tarmens naturlige tarmflora og på den måten gi økt mottakelighet overfor sykdomsfremkallende bakterier. Dette sammen med faren for resistensutvikling og utvikling av diare gjør at antibiotika ikke må brukes ukritisk.

Kroniske tilstander i mage-/tarmsystemet

Kronisk mage/tarmbetennelse kan forkomme hos både unge og gamle hunder og kan ha mange underliggende årsaker. Eksempler på det kan være kroniske innflammasjoner, innsnevringer, magesår, nydannelser, medikamentinduserte og sekundært til andre lidelser. Dette er tilstander som krever utredning hos veterinær og de omtales derfor ikke nærmere her.