Kennelhoste er en svært smittsom sykdom i øvre luftveier hos hund som forekommer over hele verden. Den er også vanlig i Norge.  Kennelhoste er et samlebegrep på tørrhosteliknende symptom.  Typiske symptomer er akutt innsettende hosteanfall. Noen ganger hoster hundene så de får brekninger og de kan hoste opp hvitt slim. Dyreeieren kan tro at hunden har satt noe i halsen eller kaster opp. Ofte har hunden en kort feberstigning i forbindelse med starten på hosten.

Årsaker til kennelhoste

Flere virus og bakterier gir kennelhoste hos hund:

  • Hundenes parainfluensavirus type-2 gir en relativt mild betennelse i øvre luftveier men spres lett og kan raskt gi et typisk kennelhosteutbrudd. Viruset utskilles fra øvre luftveier den første hosteuken.
  • Hundens adenovirus type-2 er i nær slekt med det viruset som gir smittsom leverbetennelse (HCC)hos hund men adenovirus type-2 angriper hovedsakelig luftveiene.  Det gir som regel ingen kliniske symptomer men kan gi forstørra lymfeknuter og endringer i lungevevet. Virus utskilles i 8-9 dager etter infeksjonen.
  • Hundens herpesvirus type-1 kan også angripe øvre luftveier men anses ikke lenger å være noen vesentlig årsak til kennelhoste, men kan gi alvorlig sykdom hos nyfødte valper.
  • Bordetella bronchiseptica er en bakterie som kan forekomme i luftveiene også hos friske individer. Den er en viktig årsak til kennelhoste hos unge individer. Bakterien kan utskilles fra øvre luftveier opp til 3-4 måneder etter gjennomgått infeksjon. Hunder som har gjennomgått infeksjon utvikler antistoffer mot bordetella men nivået minker raskt og det gir derfor ingen langvarig beskyttelse. Bakterien kan overleve lenge i miljøet utenfor hunden.

Snørrete nese.Den vanligste årsaken til kennelhoste er parainfluensavirus-2 og bordetella bronchiseptica. Disse overføres ved direkte kontakt, det vil si når en syk hund kommer i kontakt med en annen hund nese mot nese eller ved hosting/nysing. Smitte kan også overføres gjennom felles vannskåler eller leker og ting som hunden tar i munnen.

En hund som har hatt kennelhoste er ikke beskyttet mot å få sykdommen igjen ved et seinere tilfelle.

En hund med kennelhoste bør ikke treffe andre hunder. I ukompliserte tilfeller som skyldes virusinfeksjon er ikke hunden smittebærer mer enn første uken. I tilfeller der bordetella er involvert kan smitten utskilles i mange uker, også etter at hosten er over. Problemet er i at disse to ulike årsakene ikke kan skilles klinisk. Enkelte mener at en infeksjon med bordetella oftere gir feber og påvirket allmenntilstand og lengre varighet enn en ren virusinfeksjon med det finnes ikke studier som dokumenterer dette.

Diagnose

Som regel stilles diagnosen på bakgrunn av kliniske symptomer med akutt innsettende tørrhoste og uproduktive brekninger, og eventuell kontakt med syke hunder 5-10 dager før symptomene viser seg. Ofte kan hosten utløses ved trykk mot svelg og luftrør.

En mer eksakt diagnose kan stilles ved hjelp av svaberprøver og blodprøver. Svaberprøve fra nesesekret eller svelget kan brukes for å dyrke fram bordetella og andre bakterier. Svaberprøve kan også tas med en såkalt virussvaber fra nese eller svelg for å påvise virusnukleinsyre ved hjelp av PCR-teknikk.  Antistoff kan påvises i blodprøve.

Behandling

NesevaksineDe fleste hunder blir bra igjen av kennelhoste uten behandling. Den viktigste behandlingen er ro og hvile. Irritasjonen av luftveiene kan minskes med hostedempende medisin hvis hosten er tørr. Det kan være greit å måle temperaturen på hunden daglig og om hunden har vedvarende feber eller får feber igjen etter noen dager bør veterinær kontaktes.  Det samme gjelder om hunden har påvirket allmenntilstand. Antibiotika kan være aktuelt ved mistanke om bakteriologisk spredning til nedre luftveier/lunger. Det forekommer svært sjelden. Antibiotika har ingen virkning på virus og kennelhoste skyldes som regel en blandingsinfeksjon med virus og bakterier.

For å skåne hundens hals kan fôret bløtes opp og hunden kan luftes i sele istedenfor halsbånd. Det er også viktig å unngå kontakt med andre hunder for å hindre videre smittespredning.

Forebygging

De fleste hunder vaksineres i dag mot kennelhoste når de får sin kombinasjonsvaksine mot valpesyke, smittsom leverbetennelse (HCC), parvovirus og parainfluensavirus. Etter grunnvaksine er hunden beskyttet mot de tre første sykdommene i opp til 3 år mens beskyttelsen mot parainfluesa som er en av årsakene til kennelhoste er mer kortvarig og vaksinen gir heller ikke full beskyttelse.

Det som blant hundeeiere ofte omtales som «kennelhostevaksine» er en nesevaksine mot parainfluensa og bordetella. Skal hunden på kennel eller utstilling eller andre steder hvor det samles mange hunder kan det være en god ide å gi denne vaksinen. Vaksinen bør gis minimum 3 uker på forhånd. Det er viktig å huske at den ikke gir fullstendig beskyttelse og at det bør revaksineres årlig. Vaksinen vil ikke i alle tilfeller hindre infeksjon, men ofte gi mildere symptomer. Det er også omdiskutert om den er egnet til svært små hunder. Det finnes da en vaksine i sprøyteform mot parainfluensa som kan gis istedenfor.