Hoggorm er den eneste giftige slangen i Norge. Et bitt kan få alvorlige konsekvenser for hundene våre og selv om det er uvanlig at hunden dør behøver den pleie så snart som mulig. Katter kan også bli bitt, men det er mer uvanlig og de klarer seg også generelt bedre etter huggormbitt.
Bitt fra hoggorm kan føre til alvorlig forgiftning. Det kan føre til sjokkutvikling og kollaps i akuttstadiet og senskader som nyre-og leversvikt, anemi (blodmangel) og skader på hjertemuskulaturen.
Symptomer:
– Hunder blir oftest bitt i hode/halsregionen. Det kan være lokal til utbredt hevelse og av og til kan man se avtrykk etter hoggtennene.
– Rask og overfladisk pusting.
– Oppkast og magesmerter.
– Sjokkutvikling, dvs. slapphet, bleke slimhinner og evt. tap av bevissthet.
Det er mest vanlig med milde symptomer som smerte og hevelse rundt bittstedet. Hvis du har vært på tur og synes hunden din oppfører seg unormalt er det viktig ha mulig huggormbitt i bakhodet. Opptil 30% av hoggormbitt er «tørre» bitt, dvs at hoggormen biter men ikke overfører gift. Du vil da se merker etter bittet men det blir ikke samme kraftige hevelse rundt.
Førstehjelp:
Det viktigste er å holde hunden strikt i ro og komme seg raskt til veterinær. Små hunder bør om mulig bæres, store hunder bør gå sakte tilbake til bilen, gjerne med støtte. Bittstedet skal holdes mest mulig i fred for at ikke giften skal spres raskere.
Bruk av såkalte «hoggormtabletter» er omdiskutert. Tablettenes virkestoff er kortison, som regel brukes prednisolon tabletter. På generelt basis anbefaler vi ikke lengre å gi disse tablettene ved hoggormbitt. Det er viktig å huske at det ikke er de symptomene man ser med en gang som hevelse og smerte som er farlig for dyret, men giftens skadelige virkning på indre organer. De kan lettere undervurderes etter at hunden har fått kortison, da den vil kvikne noe til. Kortison øker også blodsirkulasjonen noe som vil øke faren for spredning av giften i kroppen, spesielt hvis hunden er bitt i beinet vil en evt hevelse som oppstår hindre at giften sper seg og kortison bør ikke gis.
Hvis hunden din blir bitt bør du ta kontakt med din veterinær med en gang for videre behandling og rådføring inntil du kommer deg til veterinæren. Husk å ha veterinærens nummer/vaktnummer tilgjengelig.
Bittskader i labbene gir størst forgiftningsfare! Når hunden går på beinet der den har fått ormebittet bidrar musklenes sammentrekninger sammen med blod-og lymfesirkulasjonen til spredning av ormens gift. Derfor skal du helst bære hunden etter ormebitt og ta den til veterinær så snart som mulig.
Behandling hos veterinær:
Veterinæren vil undersøke hunden og sette i gang behandling etter alvorlighetsgrad og symptomer. Uansett trenger hunden væskebehandling. Motgift/antiserum, smertestillende og antibiotika vurderes i hvert enkelt tilfelle. Motgift/antiserum gis i de tilfeller hvor det er en kraftig hevelse (spesielt på halsen der den kan påvirke respirasjon) eller hvis hunden har nedsatt allmenntilstand.
Væskebehandlingen motvirker utvikling av sjokk og hjelper til med å få giften raskere ut av kroppen.
Som regel anbefales det at hunden holdes i ro i minst 10 dager og ikke utsettes for anstrengelse.
Den vanligste senskaden etter huggormbitt er nyreskader. Det kan vise seg ved at hunden drikker og tisser mer enn normalt samtidig som den går ned i vekt. Det er kun 2-5 % av hunder som dør av huggormvitt.
På tross av farene har de aller fleste hunder (og eiere!) stor glede at av turer i skog og mark!
Det går som regel bra om eier har kunnskap og huden får rask veterinærbehandling.
God tur!