Hvem er flåtten?
Flåtten er en ektoparasitt som livnærer seg ved å suge blod fra dyr eller mennesker for å kunne utvikle seg til neste livsstadium. Under blodsugingen kan den overføre farlige sykdommer til hunder og mennesker.
Man sier at kjært barn har mange navn, men det stemmer også i flåtten sitt tilfelle og den er ikke kjærkommen. Andre navn på flått er: fnatt, eienerlus, stakkar, orelus, skogbjørn og skaumann.
Flåtten er en midd. Den har ett larvestadium, et nymfestadium og ett stadium som voksne hanner og hunner. De må suge blod i hvert stadie for å utvikle seg til neste. Larver: En voksen hunn som har suget blod i cirka en uke vil slippe seg av verten og krype ut i skogen. Der vil hun legge ca 1000 egg. Fra eggene klekkes det larver som er knapt en millimeter store. Larvene vil feste seg på forbipasserende smågnagere og småfugl og suge blod ifra disse. Neste år forvandler larvene seg til nymfer. Disse suger blod fra litt større dyr som hare, rådyrunger, lam og lignende. Nymfene sitter i vegetasjonen opp til 50 cm over bakken og venter på passende ofre. Disse vil da neste år utvikle seg til voksne flått.
Bli bedre kjent med flåtten
De voksne hannene er som mannfolk flest og tenker bare på damene. De hopper på et forbipasserende dyr og håper det er en hunnflått som de kan pare seg med der, og suger ikke noe blod på sin kjærlighetstokt. Voksne hunner kryper gjerne litt opp i vegetasjonen og vil hoppe på passerende dyr. Hun vil krype rundt i pelsen til hun finner et egnet sted å suge seg fast. Typiske vertsdyr er rådyr, elg, storfe, mennesker, katt og hunder. Hun vil suge blod i 7-13 dager. Da blir hun glinsende gråblå og ca 10-12-millimeter lang. Tilslutt slipper hun taket, faller av, og går ut i naturen og legger eggene og syklusen er fullført. En livsyklus for en flått tar fra 2 til 6 år.
Flåtten trenger fuktig og temperert klima. Flåttens leveområder blir stadig utvidet og finnes stort sett langs hele kysten foruten helt mot nord. Og den kommer stadig lengre inn i landet. Flåtten er følsom for uttørking. Derfor er den mer aktiv på våren og på høsten enn på de varmeste sommerdagene. Den liker seg best i noe skyggefulle fuktige steder, typisk er lauvskog i nærheten av fuktige områder. Flåtten er ikke aktiv når temperaturen er under fem grader.
Flåtten suger blod fra verten. Den skiller ut lokalbedøvende stoffer samtidig som den borer seg gjennom huden slik at den ikke skal irritere verten til å fjerne den.
Flåttbårne sykdommer
Det er ikke flåttbittet i seg selv som er farlig. Hvis flåtten biter seg fast over tid vil den skille ut farlige mikroorganismer med spyttet sitt. Blant disse har vi Borrelia burgdorferi og Anaplasma phagocytophilium.
Borreliose er den mest kjente og vanlig overførte sykdommen med flått. Er også kalt Lyme disease og skyldes infeksjon med spirocheten Borrelia burgdorferi. Hovedreservoar for denne spirocheten er smågnagere, fugler og hjortedyr. Smittede dyr danner antistoffer mot spirocheten for å bekjempe infeksjonen. Disse antistoffkompleksene trigger en immunreaksjon i dyrets kropp og kan slå seg ned i mange organer.
På grunn av dette kan symptomene variere utifra hvilke organer som er rammet. De mest vanlige symptomene er nedstemthet, anoreksi, halthet (ofte skiftende mellom hvilket bein den halter på) og feber. I mer sjeldne tilfeller lammelse, nyresvikt og hjerteproblemer. Som man ser er dette uspesifikke symptomer og kan derfor være vanskelig å plukke opp med en gang. Diagnosen stilles ved at det tas en blodprøve der man ser på antistoffnivået mot spirocheten.
Nivået vil si noe om det er en gammel gjennomgått infeksjon eller nysmitte. Behandlingen består av langvarig antibiotika. Borreliose smitter ikke fra hund til hund eller fra hund til menneske.
Symptomer
Anaplasmose forårsakes av bakterien Anaplasma phagocytophilum. Gnagere, sau og hjortedyr blir regnet for å være reservoar for denne bakterien. Hunder som blir syke, er allment påkjente med feber, slapphet, nedsatt appetitt og kan ha vansker med å bevege seg. Ikke alle hunder som blir smittet, utvikler symptomer. Anaplasmose smitter ikke mellom hunder eller fra hund til menneske. Syke hunder blir behandlet med antibiotika.
Flåttoverført hjernebetennelse forårsakes av et flavi virus. Smågnagere utgjør hovedreservoaret. Symptombildet kjennetegnes av feber, sløvhet og ukoordinerte bevegelser, i alvorligere tilfeller forekommer kramper og lammelser. Dersom disse neurologiske symptomene utvikler seg videre, er prognosen svært dårlig. Ikke alle hunder som blir smittet utvikler symptomer. Det finnes ingen spesifikk behandling mot virus, men syke hunder kan bli behandlet med lindrende medisiner. Hjernebetennelse smitter ikke fra hund til hund eller fra hund til menneske.
Forebygging av flåttbårne sykdommer
Du må hindre at hunden din blir bitt av flått. Skal du til områder med mye flått, må hunden behandles med forebyggende middel. Det finnes mange gode midler på markedet. Du får resept hos dyrlege, eller dyrlegen kan behandle hunden din på dyreklinikken. Noen av preparatene dryppes på huden til hunden og de holder flåtten borte i 3-4 uker. Det finnes også et halsbånd som holder flåtten borte i 5-6 måneder. Dette kan være lurt hvis hunden bor i et flåttbelastet området. Halsbåndet tåler også bading bedre enn dråpene som lettere mister effekt. Men halsbåndet er avhengig av kontakt med huden og kan være mindre effektivt på hunder med mye pels. Vær oppmerksom på at noen hunder kan reagere på halsbåndet eller dråpene, som oftest kun med lokale hudreaksjoner som går over når båndet fjernes og/eller pelsen vaskes med shampo.
Det finnes også noen tabletter som kan gis mot flått. Disse skal kun gis hver 12. uke. Tablettene vil ikke hindre flåtten fra å feste seg, men flåtten vil dø etter få timer og falle av. Hvilket preparat man velger å bruke kan man bli enig med i samråd med veterinær utifra bruken på hunden, rase og eiers ønske. Ingen midler virker 100 %, derfor er det viktig å sjekke hunden daglig når man er i flåttrikt område. Husk å sjekke deg selv også. Fjerning av flåtten gjøres lettest ved å gripe den ved festet og så rotere flåtten til den slipper. Det finnes flåttpinsetter og flåttfjernere konstruert for å gjøre dette som gjør jobben mye lettere. Hvis hodet blir sittende igjen er det ingen krise. Hodet vil verke ut som om det var en flis i fingeren. Det er ubehagelig, men det er ikke farlig.
Mistenker du at hunden din er smittet av flått?
Hvis du mistenker at hunden din er smittet med flåttbåren sykdom ta kontakt med veterinær slik at det kan tas en blodprøve for å påvise en evt infeksjon og starte behandling.
Selv om flåtten gjerne fester seg på katter er katten mer motstandsdyktig mot infeksjoner som flåtten kan smitte den med og blir sjelden rammet. Men katten blir plaget hvis den får mye flått og kan dra med seg flått inn i huset. Derfor viktig å huske å behandle katten sin mot flått også. Og vær oppmerksom på at produktene til hunden kan være farlig for katten slik at den får sine egne produkter foreskrevet av veterinær.
Flåttbårne sykdommer hos hund i Europa
Mange nordmenn tar med seg hunden sin på feriereise til land i Europa. Det er viktig å ta nødvendige forholdsregler for å forebygge flåttbårne sykdommer som særlig forekommer i landene rundt Middelhavet.
Den brune hundeflåtten, også kalt husflåtten er vanlig i disse landene og kan overføre sykdommer som ikke finnes i Norge.
En annen flått-art som forekommer i flere land i Europa, kan overføre en encellet parasitt (Babesia canis). Det er også en risiko for at disse flåttartene kan bli med som blindpassasjer godt skjult i hundens pels etter opphold i Sør- og Øst-Europa.. Norske myndigheter anbefaler derfor å behandle hunden mot flått under/etter ferieopphold i land hvor denne flåtten forekommer.
Hunder på reise i Middelhavslandene kan også risikere å bli utsatt for blodsugende sandmygg som overfører den encellede parasitten Leishmania. Leishmaniose er en alvorlig sykdom som kan være vanskelig å behandle med godt resultat.
