Atferdsproblemer hos hest.

Atferdsproblemer hos hest.

Hester er sosiale dyr som er vant til å leve i flokk, gå ute og spise i 12-18 timer i døgnet. Instinktet deres gjør at de vil unngå farer og smerte. Mange av dagens hester har ikke disse mulighetene.

 

 

 

 

 

 

 

 

Mange står oppstallet på boks mesteparten av døgnet og er kun ute i kortere perioder alene. Fôring foregår av praktiske grunner bare 2-3 ganger i døgnet og hesten står lengre perioder uten fôr. Stadig flere stevner og løp gjør at hestene transporteres ofte og skal takle mye forskjellig utstyr. Hvordan hestene reagerer på disse unormale forholdene varierer ifra hest til hest. Noen takler denne stressbelastningen dårlig og utvikler seg uvaner for å unnvike eller kompensere for dette. Hester lærer seg å tilpasse sine handlinger etter opplevelser de har hatt gjennom livet. Det er to hovedmåter hestene lærer på.

Assosiasjonsmåten: de lærer seg at enkelte ting fører til noe annet. Som for eksempel en hest som er redd for hestehengeren kan bli stresset allerede når transportbeleggene blir lagt frem på gulvet.

Handlingsmåten: de lærer seg at en handling de gjør fører visse konsekvenser. Som for eksempel hvis en hest har en sal som presser når den hopper stoppet en gang og unngikk smerten vil den ha lettere for å stoppe igjen.  De ulike atferdsproblemene hos hest kan deles opp i tre kategorier.

Unnvikende atferd:

Ofte tillegger eier denne atferden at hesten er ulydig, bortskjemt eller sta.

Vanlige problemer her er å laste på hestehengeren, nekter å gå inn i ridehallen, nekter å hoppe hinder og hopper vekk fra «skumle» objekter for å nevne noe. Disse atferdene starter som regel med at hesten prøver å opprettholde et av sine behov for sosial kontakt, unngå skremmende opplevelser eller smerte. Gjennom prøving og feiling har hesten lært hvilken atferd som lønner seg for å slippe unna. En unghest som tas bort fra gruppe vil i starten nekte ved å hive seg rundt, løpe, steile osv. Hvis en av disse atferdene fører til at den kommer seg tilbake til gruppen vil den prøve denne atferden først neste gang. Ved å presse hesten eller straffe den for sin oppførsel vil man ofte bare underbygge det hesten frykter. I tilfeller der hesten forventer smerte ved en spesiell handling vil det iblant ikke hjelpe å fjerne smerten for hesten har allerede lært seg at det gir smerte og legger ikke merke til at det er endret.

Oral atferd:

Dette kan bli sett på som normal oppførsel, men er ofte et tegn på at miljøet til hesten ikke er optimalt. Eksempel på slik oppførsel er spising av boksstrø, biting på treverk og spising av egen avføring. Viktig å merke seg at det er normalt at føll spiser hoppens avføring, dette er trolig for å lære om hoppens fôr vaner og etablere riktig tarmflora. Man ser at hester som utfører oral oppførsel ofte har for lite fiber i dietten sin og fôres med stivelsesrikt fôr. Dietten består ofte av rask næringstilgang som kraftfôr og høy er en mindre del av rasjonen. Ofte på våren når gresset inneholder mye sukker og mindre fiber tygges det mer på boksstrø og trevirke. Det er sett en sammenheng mellom biting på trevirke og senere utvikling av krybbebiting.

Stereotypisk atferd:

Det mest vanlige problemet her er krybbebiting. Man ser at hester som ikke fôres med fri tilgang på høy har lettere for å utvikle atferden. Som nevnt tidligere er biting på tre ofte en forløper til krybbebiting. Hester produserer bare spytt når de tygger og spyttet bidrar til å nøytralisere magesyre konsentrasjonen. Det er sett at hester med stereotypisk atferd produserer mindre magesyre enn andre hester, trolig fordi de bruker mindre tid på å tygge høy. Dette gjør at de har lettere for å utvikle magesår. Det er også sett sammenheng mellom krybbebiting og ulike kolikkformer som for eksempel gasskolikk. Det er forsøkt å bevise at krybbebiting oppstår som en mestringsstrategi mot stress, men dette har vært vanskelig for da må stressnivåer måles både før og etter atferden startet.

Andre former for stereotypisk atferd er boksveving, hodenikking og boksvandring. Disse atferdene oppstår ofte i forbindelse med en forventning om en spennende eller stressende hendelse og frustrasjon over å ikke komme seg ut av boksen. Ofte kan atferden øke i forkant av fôring.

Håndtering og problemløsning av uønsket atferd:

For å kunne løse et atferdsproblem hos hest er det viktig å ha riktig diagnose. Man bør vite hestens fortid, når atferden oppsto og hvordan det har blitt håndtert tidligere. Hesten bør undersøkes av veterinær for å utelukke at smerte er årsak til atferd, dette gjelder spesielt ved unnvikelsesatferd ved ridning eller kjøring.  Det viktigste tiltaket man kan innføre er endring i hestens vaner og miljø. Desto mer tid hesten benytter til å spise mat, desto mindre tid til unoter. Sosial kontakt med andre hester stimulerer naturlig atferd.

Hesten bør fôres enten på fri tilgang eller minst 3 ganger daglig. Fiberrikt fôr er viktig. Det kan være en god ide og fôre hesten i høynett eller lignende som gjør at det bruker lengre tid på å spise og står mindre inaktiv på boksen.

Hvis hesten legger på seg ved fri tilgang kan man gi den halm av god hygienisk kvalitet som hesten kan spise på i tillegg. Ved å øke tid til spising og øke perioden hesten går ute senker man faren for uønsket atferd.

Hvis hesten lider av unnvikende atferd er det viktig å gradvis venne den til det den er redd for istedenfor å presse den gjennom det.  Mange benytter halsbånd til krybbebitere. Dette må ofte være veldig stramt for å stoppe atferden og vil oftest ikke hjelpe på problemet i det lange løp, men heller øke hestens frustrasjon.

Noen er av den oppfatning av at uønsket atferd «smitter» mellom hester og plasserer ofte problemhester for seg selv. Det er ingen sannhet i dette og det eneste man risikerer er å øke den uønskede atferden på «problemhesten». For problemhesten kan det heller hjelpe at den ser andre hester enten i naboboksen eller over gangen.

Under utredningen av uønsket atferd er det viktig å huske at hver enkelt hest er et eget individ og grunnen til at den har utviklet atferden kan variere. Man bør derfor tilpasse en rehabiliteringsplan til hver enkelt hest.

2012-10-02T20:13:45+00:00 2. oktober 2012|Hest|