Magesår hos hest er en utbredt sykdom som skyldes skade på mageslimhinnen som følge av påvirkning av magesyre. Magesår er dokumentert utbredt hos 80-90 % av galopphester, 70 % av varmblodstravere og 50-80 % av andre høytytende konkurransehester. Dette oppstår når det blir en ubalanse mellom beskyttelse og nedbrytning av magesekkens slimhinne.

Magesekken hos hest er relativt liten (8-15 liter på en hest på 500 kg), den er u-formet og består av to hoveddeler. Den første delen fortsetter med samme slimhinne som er i spiserøret og har som regel ikke kontakt med fôr eller syre. Den mangler et beskyttende lag mot magesyre og magesår sees oftest i denne delen og på overgangen til den kjertelholdige delen som er neste del av magesekken. Men kan også forekomme i kjertelholdig del, ofte ved innløpet til tynntarmen. Kjertelslimhinnen utskiller magesyre i tillegg til beskyttende slim og bikarbonat.  Den har også lavere pH.

Spytt beskytter mageslimhinnen mot magesår og inneholder bikarbonat som nøytraliserer magesyren. Spytt produseres når hesten spiser og tygger. Hvor mye spytt som produseres bestemmes av størrelsen på tyggebevegelsene og antall tyggebevegelser. 1 kg høy/gras gir 3500 tyggebevegelser som gir 10-12 liter spytt. 1 kg korn/müsli gir 800-1200 tyggebevegelser som kun gir 3 liter spytt.

Magesår i kjertelfri del. Moderne hestehold foregår ofte med fôr og fôringsrutiner som er unaturlig for hesten. Fôret er for finfordelt, inneholder for mye sukker/stivelse, hesten fôres for store måltider om gangen og mangler tilgang på fôr mange timer i døgnet. Hesten produserer syre hele tiden da den fra naturens side er ment å få kontinuerlig påfyll av fiberrikt fôr i magesekken.

Når hesten beveger seg i høyt tempo fører det til negativt trykk i buken og magesekken og syre fra den kjertelholdige delen vil skvulpe opp i den øvre delen som mangler et beskyttende lag på slimhinnen.

 

Symptomer

En fellesnevner for magesår er kroniske smerter. Det kan vises seg som:

  • Nedsatt appetitt
  • Dårlig trivsel/vekttap
  • Nedsatt prestasjon
  • Matt pels
  • Endret adferd, sur, lite samarbeidsvillig
  • Kramper ved stramming av gjorden
  • Diare
  • Krybbebiting
  • Hyppige kolikkanfall
  • Risiko for perforerende magesår, og i verste fall død

Hos unghester kan magesår vise seg ved nedsatt appetitt/spiser sakte, vekttap, dårlig utvikling av muskulatur, ligger mye, krybbebiting.

Føll kan også få magesår og symptomene er diare, kolikk, ligger på ryggen, sikler og skjærer tenner, nedsatt appetitt men ellers har det en noe annen underliggende utvikling enn hos voksne hester.

Risikofaktorer

Stivelse forsterker syreeffekten. Bakterier bryter ned stivelsen og det fører til dannelse av syregasser som ødelegger celler i slimhinneoverflaten og i neste omgang gir etseskader på mageslimhinne.

Dype magesår i kjertelfri del. Mer enn 2 g stivelse/kg kroppsvekt/dag øker risikoen for utvikling av magesår. Det tilsvarer ca. 2,4 kg havre/dag til en hest på 500 kg.

Kontinuerlig tilgang til grovfôr er forebyggende. Går det 6 timer eller mer uten at hesten har hatt tilgang til grovfôr gir det 4 ganger forøket risiko for magesår.

Tilgang til vann i luftegård er også viktig. Forsøk viser at hester som ikke har tilgang til vann i luftegård har 2,6 ganger så stor risiko for å utvikle magesår.

Hard trening, konkurranse og transport vil ha betydning for utviklingen av magesår. I tillegg henger ofte hard trening og fôring med mye stivelse sammen noe som øker sjansen for å få magesår.

 

Diagnostisering

Mange av symptomene på magesår er lite spesifikke og kan sees ved andre sykdommer også. Hester kan også ha magesår uten at de er synlig påvirket av det.

Magesår kan kun diagnostiseres ved gastroskopi, som betyr at magesekken undersøkes innvendig med en 3 m lang kikkert som føres ned gjennom spiserøret. Hesten må faste i 15-18 timer på forhånd og stå uten vann siste 3-5 timer. Hele magesekken undersøkes og plassering og alvorlighetsgrad vurderes. Medisinsk behandling avhenger av alvorlighetsgrad og behandlingens intensitet avhenger av magesårenes plassering. Magesår er hyppigst plassert langs overgangen mellom kjertelfri og kjertelholdig del av slimhinnen, kalles margo plicatus. Eller ved pylorus som er ved inngangen til tynntarm. Sår ved pylorus er ofte noe vanskeligere å behandle og årsaksforholdene til sår her er noe mindre dokumentert. 

Det er viktig å understreke at magesår ikke kan diagnostiseres ved blodprøver eller avføringsprøver, og de kan heller ikke sees utenpå hesten. Gastroskopi er eneste måte for å stille en diagnose og for å sette i gang rett behandling og varighet av behandlingen.

Behandling

Det viktigste er å forebygge magesår men har hesten først fått et alvorlig magesår kreves medisinsk behandling. Behandlingen avhenger av alvorlighetsgrad og lokalisering på magesårene. Omeprazole er et virkestoff som reduserer syreproduksjonen. Det er flere preparater tilgjengelig på markedet. Avhengig av hvor i magesekken såret er plassert bruker de fra 2-8 uker på å hele. Behandlingen er dyr, fra 1500-2000 kr/uke avhengig av dosen og den virker kun så lenge medisinen gis. Er det nødvendig med lang behandling kan daglig dose reduseres og evt. kombineres med andre preparater som f.eks. antepsin mikstur(sukralfat). Misoprostol er et annet virkestoff som har vist seg å kunne ha en positiv effekt på magesår ved pylorus. 

gastroguardantepsin

Det finnes flere handelspreparater som kan kjøpes for å forebygge magesår, men dessverre mangler de fleste dokumentasjon på effekt og i tillegg er de også dyre. Det viktigste er derfor å forbedre daglige rutiner og fôringsrutiner.

Endringer av fôr og rutiner

Når hesten har magesår skal stivelsesinnholdet enda lengre ned, maks 1 g stivelse/kg hest/dag og maks 0,4 g stivelse/kg hest/måltid.  Gi hyppige måltider og ikke gi kraftfôr på tom mage men sammen med grovfôr.

Grovfôret må være av god kvalitet, gjerne tidlig slått med høyt proteininnhold og tilsatt luserne som gir god buffereffekt på magesyren og forlenget etetid. Gi hyppige måltider og fôrblandinger med lavt stivelsesinnhold. Gi helst fri tilgang på grovfôr eller adgang til luftegård med gras. Til hester som trenger å legge på seg kan olje gis i fôret, opp til 1 dl pr 100 kg hest.

Overvektige hester kan også få magesår, de må slankes med omhu og ulike «slowfeeder» system som f.eks. to høynett utenpå hverandre kan forsøkes. Langvarig behandling av forfangenhet er en hyppig årsak til magesår hos overvektige hester. Behandling med ulike NSAID’s reduserer blodtilførselen til slimhinnen i magesekken og det kan derfor spille en rolle i utviklingen av magesår.  NSAID’s er betennelsesdempende og smertestillende medisin og til hest kjenner hesteeierne preparatene gjennom handelsnavn som f.eks. finadyne og metacam.

Hester som ikke er i trening kan med fordel fôres med et grovfôr med lite energi for å øke etetiden.

I tillegg til bedre fôringsrutiner bør stress minimeres.  Hester er forskjellige og en stresset hest kan også være nedstemt. Ved stress utskilles hormonet kortisol. Kronisk høye nivåer av kortisol fører til redusert blodgjennomstrømming i magesekken, og dermed nedsettes slimhinnens motstandsdyktighet og evne til selvreparasjon. Mulige stressfaktorer er flytting til nytt miljø og transport, uro i stallen, om den fôres sist og hierarki/rang i flokken. En stallkamerat kan redusere stress og mest mulig utegang er anbefalt.

Når hesten er under behandling for magesår bør trening reduseres noe/tilpasses avhengig av om det er en løpshest eller en hobbyhest. Kontrollgastroskopi etter 4-8 uker avhengig av magesårets plassering er helt nødvendig for å vite når behandlingen kan reduseres eller avsluttes.

Konklusjon

Magesår i kjertelholdig del ved inngangen til tynntarmen. Magesår hos hest er et utbredt problem som gir kroniske smerter hos hesten i tillegg til nedsatt prestasjon og andre lite spesifikke symptomer på dårlig trivsel. Det rammer også mange hobbyhester og unghester og hesten trenger ikke være en typisk «stresset» løpshest for å slite med magesår. Det er kun mulig å stille diagnosen ved hjelp av gastroskopi. Ved korrekt medisinsk behandling sammen med endring av fôringsrutiner og minimering av stress er det fullt mulig å få hesten frisk igjen da mageslimhinnen har stor evne til reparasjon.