Føllingen er den normale avslutningen på drektigheten. Fosteret bestemmer drektighetens lengde. Et umodent foster blir lengre i hoppa enn et tidligere utviklet foster. Fødselen settes i gang gjennom et hormonelt samspill mellom mor og foster.
Drektighetslengden er ca 11 måneder (330 dager) +/- 14 dager. Er føllet for tidlig født blir det ofte problemer med at etterbyrden ikke løsner og det er også større dødelighet blant føllene.
Generelt sett føller hoppene lett og det er sjelden problemer med størrelsen på hoppas bekken i forhold til størrelsen på fosteret. Føllene har imidlertid svært lange bein og lang hals og ved ulike feilstillinger kan det oppstå komplikasjoner som krever rask veterinærhjelp.
Når skal hoppa følle?
Alt en måned før forventet følling er det greit å sjekke juret. Det skal utvikle seg symmetrisk i begge jurhalvdeler. Det finnes flere tegn på at fødselen nærmer seg men det er store individuelle forskjeller:
– Juret fylles den siste måneden opp av en klar etter hvert litt seig væske som forandrer seg til hvit melk nær følling.
– Noen hopper får såkalte vokspropper ytterst på spenene siste døgn før følling. De består av gul råmelk som presses ut gjennom spenen og tørker i luften.
– Spenene blir ofte forstørret og stive siste døgn før følling. Melka kan renne ut.
– I dagene før følling skjer en senkning og avslapping av de brede bekkenbåndene ned mot haleroten. Det letter fosteret passasje gjennom bekkenet ved fødselen. Magen til hoppa kan også forandre litt fasong fra rund til mer pæreformet. Da har fosteret snudd seg og ligger klart i fødselskanalen.
– Hoppa endrer ofte adferd siste dagen (eller siste dagene) og blir mer urolig. Nær fødsel kan sterk svetting på halsen og brystet forekomme.
Det er viktig å huske at det finnes unntak og noen hopper får ikke ordentlig jur før de føller og noen kan ha hvit melk rennende fra juret i flere dager før følling.
Den siste tiden før følling er det viktig med gode rutiner for overvåking i stallen. Det bør gjøres på en måte som er mest mulig skånsom for hoppa og som ikke stresser henne. Det er fint hvis du kan observere henne uten at hun merker det. I tillegg bør boksen være godt forberedt på følling og strødd med et ekstra tykt lag med strø, gjerne halm oppå flisa. Hvis du ikke har mulighet til god oppfølging kan det være bedre å flytte hoppa i god tid før følling til noen som kan overvåke og følge med. Det bør gjøres senest 3-4 uker før forventet følling da hoppa både skal venne seg til det nye stedet og kroppen skal danne antistoffer i sitt nye miljø. Antistoffene vil tilføres føllet med råmelka.
Tekniske hjelpemidler til overvåking ved følling
Det finnes ulike hjelpemidler som gjør at du kan slippe å bo i stallen tiden før følling men de erstatter ikke gode rutiner for jevnlig tilsyn.
– Kalsiumtester: en liten mengde melkes ut og kalsiumnivået avleses. Får man utslag som sier at melken er klar er det bare å følge med og de fleste vil følle i løpet av det nærmeste døgnet.
– Kameraovervåking: kamera i kombinasjon med nattlys som viser hele føllboksen på TV/pc eller mobil.
– Føllvarslere: Det finnes flere ulike typer, alt fra seler og grimer som varsler svetting og måten hoppa ligger flatt ned på under utpressing. Du må regne med at det kan komme noen falske alarmer.
– Operativt festet føllalarm: en sender sys fast innvendig i skjedeåpningen (må utføres av veterinær) og varsler oppgitte telefonnummer når fødselen er i gang. Er dyr og mest aktuell for store oppdrettere da flere sendere kan brukes på samme system. Ulempen der at det ikke varsler hvis det ikke kommer fosterhinner eller fosterdeler i fødselsveien, f.eks. ved tverrleie av fosteret eller børslyng (dreining av livmoren).
– En enkel og billig metode er en vanlig «babycall» som varsler lyd. Den kan ikke ha for lang rekkevidde.
Føllingens ulike stadier
1. Åpningsstadiet
Hoppa er normalt stående, og symptomene er svetting, melk som drypper eller renner, vandrer urolig rundt i boksen og står stille innimellom, løfter halen, ser seg mot bakparten, skraper med forbeina, vrenger overleppa, trykker bakparten mot veggen.
Det som skjer under åpningsstadiet er at livmorhalsen åpner seg, og hodet og forbeina strekkes slik at det ligger først i bekkenet.
2. Utdrivningstadiet
Varer i snitt ca 15 minutter men kan vare fra 5 til 30 minutter. I begynnelsen av utdrivningsstadiet brister den ytre fosterblæren og 10-15 liter klar gulaktig væske renner ut. Hoppa legger seg ofte ned og kan svette kraftig. 5 -10 minutter etter at vannet har gått bør det komme fosterdeler til syne. Hoppa har nå sterke veer og ligger normalt på siden men noen kan stå nå også. Hoppa kan endre stilling flere ganger. Den indre fosterhinnen er ofte tynne og brister lett, hvis ikke er det nødvendig å ta hull på den. Husk god håndhygiene og ren boks. Bruk hansker og glidemiddel hvis du må hjelpe til. Normalt kommer forbeina først og like etter mulen og hodet. Når skuldrene er ute kommer resten av føllet raskt. Normalt stopper veene når hoftene til føllet har passert bekkenet.
Enkelte ganger kommer føllet baklengs og da innebærer det større risiko da navlestrengen lettere kommer i klem under utdrivingen.
Det er bra for føllet om navlestrengen er intakt 5 minutter etter følling. Da tilføres ekstra blod fra navlesnora som kommer føllet til gode. Navlestrengen ryker vanligvis ca 10 cm nedenfor buken på et naturlig svakt punkt. Den bør ikke klippes av da det gir økt risiko for blødning. Ryker den ikke kan den evt dras av mens den ene hånda holder stabilt om den ca 10 cm nedenfor buken. Skulle den blø kan en navleklemme av plast settes på. Navlestrengen er inngang for bakterier og stumpen bør behandles med klorhexidin eller jod til den har tørket inn. Hoppa bør få slappe av litt rett etter fødselen.
3. Etterbyrdstadiet
Dette stadiet innebærer at etterbyrden, altså fosterhinnene, slipper taket. Den støtes ut og livmoren trekker seg sammen. Etterbyrden kan knytes opp i hasehøydeslik at ikke hoppa tråkker den i stykker. Det varer normalt fra ½ til 3 timer etter avsluttet fødsel.
Går det lang tid uten at etterbyrden avgår må veterinær kontaktes. Kaldblodshester er mer følsomme enn varmblods. Det er viktig å sjekke at etterbyrden er hel etter at den har kommet ut.
Hopper kan få kraftige etterveer og vise sterk uro og smerte. De ruller seg, skraper med forbeina og legger seg og reiser seg flere ganger. Derfor er det viktig med en stor boks med godt med strø.
Fødselsproblemer
Skulle det oppstå problemer med fødsel hos hoppe er det ofte ganske alvorlig og rask og kyndig hjelp er viktig. Det er bedre å ringe dyrlegen en gang for mye i slike situasjoner.
– Dreining av livmoren
Dette er uvanlig hos hoppe. Når det forekommer skjer det ofte rundt 7-8 måneders drektighet. Livmoren dreies rundt sin egen lengdeakse og det skjer oftest i åpningsstadiet av fødselen på grunn av sterke bevegelser hos fosteret samtidig med at livmoren trekker seg sammen. Hoppa får kolikksymptomer (buksmerter) samtidig som fødselen ikke kommer i gang fordi fødselsveien er blokkert. Dyrlegen stiller diagnosen ved rektalisering og rettingen av livmoren foretas av dyrlegen. Hvis det ikke lar seg gjøre må hoppa evt. opereres og prognosen er avventende.
– Feilleie hos fosteret
Den vanligste årsaken til problemer ved fødselen er at fosteret ligger feil inne i livmoren. Det er viktig med rask retting og ved mistanke om feilleie må dyrlegen kontaktes straks. Det vanligste feilleie er at det ene eller begge frambeinas forkneledd er bøyd. De kan også være underslått så bare nesa kommer ut. Hodet kan også være tilbakeslått og da vil bare beina synes. Det er uvanlig at føllet kommer baklengs. Baklengs lengdeleie med underslåtte forbein er en fryktet feilstilling og da vil bare føllets hale komme til syne.
– Misfoster
Det er uvanlig hos hest. De fleste misfoster dør tidlig i drektigheten og aborteres .
– Tvillinger
De fleste tvillinger aborteres eller fødes alt for tidlig i løpet av vinteren. De som går tiden ut er ofte undervektige og små. De forårsaker sjelden fødselsvansker.
Føllets tilpasningsperiode
Normalt skal føllet stå på beina etter en time, drikke i løpet av to timer og etterbyrden skal ha kommet ut etter tre timer!
Den første timen etter følling kan føllet og moren bli kjent med hverandre. Har hoppa kraftig etterveer og er svært urolig kan det være nødvendig å passe på at hun ikke tråkker på føllet men er det rolig er det greit å la de være alene sammen.
Dersom føllet ikke har vært på spenen og forsøkt å suge i løpet av en drøy time må føllet hjelpes til å suge. Hvis det er vanskelig kan hoppa melkes og føllet få 1-2 dl i en tåteflaske. Det er viktig å la føllet suge selv og ikke helle melka i føllet. Råmelka fra moren inneholder livsviktige antistoffer som er nødvendig for å beskytte føllet. Føllet er helt avhengig av den passive immuniteten som overføres med råmelka for å beskytte seg mot infeksjoner og miljøfaktorer. Hvis hoppa har lekket melk før fødselen er det viktig å få tilført disse antistoffene på en annen måte. Noen fryser ned råmelk fra tidligere år. Eller man kan gi serum til føllet i magen i løpet av de første timene som man tapper ifra hoppa.
Noen timer etter følling lukkes tarmen til føllet for opptak av de store molekylene med antistoffer og immunforsvaret vil svekkes hvis det ikke i har fått i seg nok råmelk. Enkelte hopper har ikke råmelk av god nok kvalitet og i slike tilfeller vil føllet trenge behandling med plasma.
Normalt dier føllet med ca ½ times mellomrom og ca 2-3 dl pr gang. Etter at det har funnet fram til juret og fått melk første gang vil det normalt gå stadig lettere. For å kontrollere at føllet virkelig suger skal du høre en surklende klukkende lyd.
Enkelte hopper som føder for første gang kan være redd føllet sitt. De kan også være sinte og aggressive. Da må hoppa bindes opp og føllet hjelpes i gang med å die.
Det er viktig at tarmbeket kommer ut i løpet av det første døgnet. Det er den første helt mørke avføringen til føllet. Den er ofte omgitt av litt slim. Hvis det ikke løsner vil føllet for forstoppelse. Symptomene kan variere fra ganske milde til alvorlige kolikksymptomer. Ofte kan føllet ha vært helt fint de første 12-18 timene og deretter bli mer apatisk og slapp og slutte å die. Som forsøk på behandling kan hoppa og føllet skilles en periode. Det stresset som oppstår for føllet øker tarmbevegelsene og tarmbeket kan avgå. Hvis det ikke hjelper må dyrlegen kontaktes.
Lykke til, vi kommer med mer informasjon om helse og aktuelle sykdommer hos føll i neste artikkel!
