Tannfremfall og tannfelling

Fremtennene/insisivene til hesten bryter gjennom tannkjøttet fra midten og utover ved ca 6 dager (dI1), 6 uker (dI2) og 6 måneder (dI3). Disse melketennene felles igjen og byttes ut med de blivende fremtennene ved 2,5 år (I1), 3,5 år (I2) og 4,5 år (I3).

Hestens hjørnetenner/rovtannen bryter frem mellom 4-6 år. Hos hingster/vallaker finnes den som regel både oppe og nede. Ikke alle hopper får rovtenner.
Ulvetannen er hestens fremste kinntann. Disse bryter frem mellom 6-18 måneder, men her er det stor variasjon og ikke alle får dem. Ulvetennene kan komme både i over- og underkjeve. Men forekommer hyppigere i overkjeven. Det er ikke alltid de bryter gjennom tannkjøttet – såkalte skjulte ulvetenner.
Fra fødsel eller kort tid etter fødsel får hesten 3 kinntenner oppe og nede på begge sider. Disse byttes ut med de blivende tennene ved 2,5 år, 3 år og 4 år regnet forfra og bakover i munnhulen. De aller bakerste kinntennene bryter frem ved 1 år, 2 år og 3,5 år regnet forfra og bakover. Disse blir aldri byttet ut.

Hestetenner setter ikke rot og vil presse seg ut av tannalveolen med ca 2-3 mm pr år. Hestens slipemekanisme ved tygging bidrar til at delen over tannkjøttet holder seg relativt lik hele tiden. Utifra tannfremfall, tannfelling, formen på fremtennene, slit av fremtennen og en fure på fremtennene kan man grovt beregne alderen på en hest. Men det gir oss også en god pekepinn på ekstra viktige perioder i hesten din sitt liv for nøye munnhuleundersøkelse og tannstell.

Symptomer på munnhuleproblem

Bruker lang tid på å spise grovfôret, mindre interesse for grovfôret, mister halvtygde fôrballer ut av munnen, pakker fôr mellom kinntenner og kinnet, endring av oppførsel mot bittet, mer var ved påsetting av hodelag, vond lukt ifra munnhulen, snørr ifra et av neseborene, kul på over- eller underkjeve som evt kan bryte opp og verke ut av, vekttap.

De mest vanlige munnhulelidelser hos hest

Tannspisser: forekommer på kinntennene. Disse dannes som regel på yttersiden av kinntennene i overkjeven og på innsiden av kinntennene i underkjeven. Kan også dannes spisser i bakkant på bakerste kinntann i underkjeven og i fremkant av fremste kinntann i overkjeven. Tannspisser gjør vondt og kan skape sår i kinnslimhinnen eller på tungen. Og vil gi en nedsatt tyggebevegelse og dermed en dårligere maling av fôret. Tannspisser fjernes ved hjelp av tannrasper. Det er viktig at kun spissene rapses bort og at ikke noe av tyggeflaten på tennene tas, da dette kan føre til at hesten ikke klarer å male fôret.

Ubehag med ulvetenner: noen hester kan vise ubehag når bittet ligger mot ulvetennene. Dette gjelder både ulvetenner som har brutt gjennom tannkjøttet, men vel så viktig de skjulte ulvetennene. Og evt rotrester etter tidligere ulvetanntrekkinger. Mange velger å fjerne ulvetennene rutinemessig for å eliminere sjansen for at de skaper bittubehag. Ulvetenner kan trekkes på sedert og lokalbedøvd hest. 

Fôrinnpakninger: fôr kan pakke seg mellom kinntenner eller rundt tenner i tannskifte. Vanlig symptom på dette er vond lukt ifra munnhulen og at halvtygde fôrballer faller ut av munnen. Behandling avhenger av årsaken. God gjennomgang av munnhulen for å se på misforhold i tyggeflater er viktig. Mange fôrinnpakninger kan fjernes ved riktig korrigering av tyggeflatene slik at alle tennene beveger seg riktig. Fôrinnpakningene må renses godt opp i for å få kontroll på tannkjøttbetennelsen som oppstår. I perioder kan det være nødvendig med hyppige munnhuleundersøkelser. Trekking gjensittende tannkapper, borre bredere mellomrom mellom to kinntenner eller trekke problemtann kan i blant være løsningen for å få bukt med problemet. 

Tannrotbetennelse: forekommer som regel når det er en defekt i tannen som f.eks. brudd i tannen eller fôrinnpakninger De fire bakerste kinntennene i overkjeven har røtter som ender i en av hestens bihuler. Tannrotbetennelse her vil gi bihulebetennelse. Dette ser man ofte ved at puss renner ut av et nesebor. Hvis det er de to fremste kinntennene i overkjeven eller kinntennene i underkjeven som er rammet kan det dannes en kul på kjeven som det evt verker ut av.

Gjensittende tannkapper: under tannfelling av kinntennene kan resten av melketannen bli sittende igjen på toppen av den blivende tannen. Disse bør da fjernes, fordi fôr kan pakke seg under kappen.

Munnhuleundersøkelse

Hesten din bør sjekke tennene sine regelmessig. En munnhuleundersøkelse består av sjekk av slimhinner, merke seg evt lukt, kjenne etter spisser på tennene, oppdage evt defekter medfødte eller ervervede, følge med på at tannskifte og tannfremfall skjer normalt. En god undersøkelse må skje på en rolig hest som står stille med hodet og i  de aller fleste tilfeller må hesten sederes for dette. Godt lys og speil er nødvendig for å få en god oversikt. Iblant kreves det ytterligere undersøkelser som feks røntgen for å stille en diagnose. Utifra hva man finner iverksetter man riktig behandling. Hvor ofte hesten bør sjekke tennene varierer fra hest til hest og hvilke problemer den har i munnhulen.

Men som en liten veileder kan man si:

  • Fra fødsel til 18 måneder: Bør sjekkes for medfødte defekter, fra 10-12 måneder sjekke evt tannspisser på kinntennene før beiteslipp som åring
  • Fra 18 til 52 måneder: Dette er perioden hesten din virkelig skifter tenner. Det er derfor viktig å følge ekstra nøye med slik at evt feil blir oppdaget tidlig. Tennene bør derfor sjekkes 2 ganger i året i denne perioden.
  • Fra 4 til 10 år: Fra 5 års alderen er det blivende tannsettet på plass i hestemunnen. Det er dermed viktig å vite at alt er i orden og at hesten kan utføre normal tyggebevegelse. Årlig sjekk for å fjerne evt tannspisser og oppdage ervervede defekter.
  • Fra 10 til 18 år: Det største problemet er som regel unormal slitasje av tennene. Årlig sjekk av tennene er anbefalt.

Det er viktig å huske at hvis hesten din viser symptomer på munnhulelidelse er det bedre å sjekke en gang for mye enn en gang for lite. Noen hester har en litt mer problematisk munn og trenger hyppigere sjekker.