Haltheter som stammer fra hoven.

Haltheter som stammer fra hoven.

Forestill deg hvordan det vil være å gå på tåneglene hver
dag for slik har nemlig hestene det.
Høvene er en viktig konstruksjon i hestenes bevegelsessystem og har
mange funksjoner. Det er viktig at høvene er i fokus hos dyreeier, hovslagere
og veterinærer helt ifra hesten er født. Feilstillinger i bein på føll kan i
stor grad rettes ved korreksjon av høver. Riktig balanse i hoven er viktig for
riktig belastning på sener og ledd. Riktig arbeid her ifra tidlig alder vil
være med på å forebygge halthet senere i livet.
Siden høvene er en så viktig del av hestens bevegelsessystem stammer
også en del halthet ifra høvene. Artikkelen vil gjennomgå de mest vanlige
hovlidelser hos hester, men først en gjennomgang på hovens oppbygging som vil
lette forståelsen.

 

Hovens anatomi:

Hovbeinet er omgitt av lærhud som igjen fester seg til hovkapselen.
Utfra hovveggen strekker det seg en struktur som kalles lameller. Disse fletter
seg sammen med et tilsvarende system ifra lærhuden og danner hovbeinets oppheng
inni hovkapselen. Lamellene er svært rike på blodkar som er viktig for ernæring
og vedlikehold av lamellfunksjonen. Hesten er som nevnt en tågjenger. På hardt
underlag til hovveggen, stråle og hjørnestøtter hovedsakelig bære vekten. På
mykere underlag vil sålen ta en større del av vektbæringen også. Området der
hovveggslær og sålelær møtes kalles den hvite linje.

Ulike hovlidelser:

Hovbyll:

Hovbyll er en bakteriell infeksjon i lærhuden og dannes ved
at møkk trenger seg inn i hoven ved en defekt i hovveggen, sålen eller stråle.
Hovbyll kan også oppstå i etterkant av en knusning, sømstikk, inntrådt spiker
eller løsning i den hvite linje. Hvis man noen gang har hatt verkefinger kan
man så vidt forestille seg hvor vondt en hovbyll er. Hesten blir ofte akutt
halt og i mange tilfeller tar den kun så vidt støtte på beinet. Hoven blir varm
og man kjenner forøket pulsasjon i blodkarene i bakkant av koden. Hesten vil
være øm ved trykk med visiteringstang og dette benyttes til å lokalisere
hovbyllen. Haltheten vil tilta inntil byllen blir skjært opp, trenger seg ut en
svakhet i hovvegg/såle eller trenger seg opp til kronranden. Når hovbyllen blir
skjært opp er det viktig at hesten har på hovbandasje de etterfølgende dagene.
Hvis det er skjært inn til lærhuden må denne bli hard igjen før man kan slutte
med hovbandasje og eller legge på sko. Antibiotika er som regel ikke nødvendig
hvis ikke dypere strukturer er angrepet.
Hesten blir som oftest mye mer komfortabel med en gang hovbyllen er
åpnet.

Knusning:

Knusning er en blødning i sålens eller hovveggens lærhud og
oppstår pga traume mot hoven. Hovkonformasjon, beslag og miljø har mye å si for
utviklingen av knusninger. Ofte har hesten tråkket på en stein eller annen hard
gjenstand er en vanlig årsak. Utflytende høver og myke tynne såler er utsatt
for knusninger. Feilbeslag som ligger ann mot sålen kan gi for stor belastning
og gi knusninger i langs den hvite linjen. For hard beskjærte eller nedslitte
høver er også utsatt. Så godt hovrøkt er viktig for å unngå knusninger. En hest
som har fått en knusning blir som regel veldig halt, men haltheten avtar i
løpet av noen dager. Kan være vanskelig å skille fra hovbyll i starten, men
hvis det skjæres opp kommer det ikke ut verk men blod. Korreksjon av årsak til
at knusningen oppstår er en viktig del av behandlingen.

Inntrådt spiker:

Fra tid til annen setter hestene våre beina på steder de
ikke burde vært.  En inntrådt spiker er
dessverre ikke uvanlig hos hest. Før man trekker ut spikeren er det viktig at
man husker hvor spikeren satt, retningen og hvor dypt den gikk inn før man
fjerner den. Spikerhullet lukker seg raskt når spikeren trekkes ut og det kan
da bli vanskelig å avgjøre om dypere vitale strukturer som hovledd, dype
bøyesene, hovsenebeinsbursa eller hovbein er truffet.  Ofte oppstår det en hovbyll i etterkant av
inntrådt spiker og spikerkanalen må skjæres opp. Hvis dypere strukturer er
rammet er det viktig å komme tidlig i gang med behandling.

Sømstikk:

Når skoen slås på skal sømmen settes utenfor eller i den
hvite linje. Settes den over dette kommer den inn i lærhuden eller utøver trykk
på lærhuden. Dette vil gi smerte og den aktuelle sømmen må fjernes. Det kan
utvikles et hovbyll i forbindelse med et sømstikk.

Infeksjon i den hvite linjen:

Oppstår ved defekt i den hvite linje.  Jord, urin og avføring kan pakke seg i
defekten og hornnedbrytende organismer som sopp og bakterier. Tidligere
hovbyller kan også være forløper. Ved sykdommen som kalles white line disease
dannes det et osteaktig innhold i den hvite linje som kan strekke seg langt
innover hoven. Eller så kan det dannes en hulvegg. Kan gi varierende grad av
halthet. Det er viktig å få vekk alt infisert materiale i den hvite linjen og
beskytte mot jord etc som kan pakke seg inn i defekten.  I alvorlige tilfeller må større revidering av
hovveggen til.

Hovbeinsfraktur:

Oppstår oftest hos løpshester etter hurtigarbeid eller løp,
men kan også skje under andre omstendigheter. Bruddet kan gå i utkanten av
beinet eller gå inn i hovleddet. Brudd som går inn til ledd må opereres for å holdes
på plass. Hovleddet er veldig følsomt for forkalkninger så det er viktig at
leddflatene lir jevne igjen. Brudd som ikke omfatter hovleddet behandles som
regel konservativt med bokshvile og skoing med ringsko med kapper som hemmer
hovspill. Hoven vil da virke som en gips.

Forfangenhet:

Forfangenhet er betennelse i de sensitive lamellene i hoven,
og gir en nedbryting av lamellene mellom hovbeinet og hovkapselen. Hvis
nedbrytingen er kraftig nok kan det gi en rotasjon av hovbeinet inni
hovkapselen eller en senkning av hovbeinet. Forfangenhet rammer oftest
frembeinene. Det er mange mulige årsaker til forfangenhet. Endotoksin produsert
ifra bakterier kan danne tromber i blodkarene som ernærer lamellene.  Kraftige infeksjoner, feilgjæring i tarmen og
diare kan føre til endotoksin oppvekst.
Enkelte bakterier kan også produsere enzym som bryter ned lamellene.
Endring i sirkulasjon kan også føre til forfangenhet.  Risikofaktorer er overvekt, kraftig
infeksjon, diare, overfôring av kraftfôr (feilgjæring), cushing sykdom,
insulinresistens, langvarig overbelastning av et bein pga skade i det andre.
Behandling i den akutte fasen består i boksro, smertestillende, heving av
draktene for å minske trekk fra den dype bøyesene, ikke kraftfôr. Etter hvert
som forfangenheten går over i et kronisk stadium er korrigerende skoing viktig.
Hvis hesten er overvektig er det viktig å slanke den for å minske belastingen
på høvene. En hest som har vært forfangen vil alltid være mer utsatt for å bli
forfangen igjen. Samt at de ofte har lettere for å få knusninger og hovbyll.

2011-10-23T21:57:04+00:00 Hest|