Hvordan fungerer en muskel?

Kroppens muskler består av mindre bunter trådformede muskelceller (= muskelfibre) som er bundet til skjelettet ved hjelp av bindevev. Hver muskelfiber er forbundet med en nerveende. Når nerven sender impulser til muskelfibrene får den cellen til å trekke seg sammen ved at det frigjøres store mengder Ca fra depoter inne i muskelcellene. Økningen i Ca-konsentrasjon gjør at muskelcellens myofilamenter glir over hverandre og muskelen forkortes. Når muskelen skal slappe av igjen krever det aktiv utpumping av Ca. Denne utpumpingen er en energikrevende prosess og når cellen har tømt sine energidepoter eller det dannes for store mengder melkesyre, klarer ikke cellen å strekke seg ut eller slappe av igjen. I første omgang fører det til dårligere muskelfunksjon, som sees ved at hesten løper saktere og saktere. Forsetter påvirkningen skades muskelcellen og de sammentrekte delene (myofilamentene) rives fra hverandre. Til slutt ødelegges muskelcellene og muskelceller og enzymer lekker ut i blodet. (Dvs. CK og ASAT som vi kan måle som forhøya verdier på blodprøve). Muskelskadene gir smerte, væskeansamling og hevelse.

RER (Recurrent Exertional Rhabdomyolysis)

Denne formen for tying up er en medfødt arvelig lidelse hos fullblodshester, arabere og travere. Angriper hester i god kondisjon og full trening. Årsaken skylder derfor ikke manglende kondisjon, uttømte energidepoter eller opphopning av melkesyre. RER skyldes en manglende regulering av muskelcellenes sammentrekning. Alle former for «stress» er utløsende faktorer. RER skyldes en feilaktig regulering av muskelfibrenes Ca-innhold, hvor musklenes evne til å transportere Ca tilbake til depotene nedsettes ved stress. Dermed forhindres muskelcellen i å slappe av igjen. Den krampaktige sammentrekningen ender med å rive myofilamentene fra hverandre slik at muskelcellen skades. Muskelcellenes transport av Ca inn og ut av depoter har ingenting med blodets innhold av Ca å gjøre, og kan ikke påvirkes av fôrets innhold av Ca eller P.

Symptomer og behandling

Hester med symptomer på RER skal straks stoppe arbeidet. Symptomene kan variere i alvorlighetsgrad fra kun et forkortet steg og nedsatt prestasjon til å ikke klare å bevege seg i det hele tatt. Typisk er at hesten er uvillig til å gå frem, at det oppstår plutselig under trening og at musklene i bakparten blir harde og stive. I tillegg sees ofte rask respirasjon, svetting og forhøyet hjertefrekvens.

Er hesten langt fra stallen skal den transporteres hjem. Hester med alvorlige symptomer skal veterinærbehandles med smertestillende og væsketerapi. I svært alvorlige tilfeller er hesten liggende og har mørk kaffefarget urin pga myoglobin og myoglobins nedbrytningsprodukter. Da kan det være fare for nyreskader som i enkelte tilfeller kan være livstruende. Da er behandling med store mengder væske helt nødvendig både for å forebygge sirkulasjonssvikt og for å produsere urin.

Diagnosen bekreftes ved en massiv økning i muskelenzymene CK og ASAT. CK er mest spesifikk og når de høyeste plasmaaktivitetene 4-6 timer etter at muskelskaden oppstod. ASAT-aktiviteten i plasma når maksimum 24 timer etter at skaden oppstod og har hos hest en halveringstid på 7-10 dager.

Så snart hesten kan bevege seg rundt på egen hånd (som regel i løpet av 24 timer) skal den ut i en liten luftegård hvor den kan bevege seg etter eget ønske. I løpet av de neste dagene skal hesten skrittes for hånd i få minutter om gangen. Tiden økes gradvis i løpet av den første uken. Hesten skal ikke i hard trening før ASAT er under 1000. Det tar 4-8 uker å reparere muskelskadene etter RER, eller enda lenger ved svært alvorlige tilfeller.

Forebygging

Reduksjon av stress: Dvs. rutine, rutine, rutine. Unngå alt som hesten stresses av, for eksempel må hesten kanskje fôres som den første, komme først inn fra luftegård, gå ute sammen med bare rolige hester osv – rett og slett være kongen!

Endre treningsrutiner: Regelmessing trening. Boksro øker faren for tilbakefall. Så snart hesten er tilbake i trening er det svært viktig at treningen er ensartet og regelmessig. Hesten skal trenes/mosjoneres hver dag, fridager er uhensiktsmessig. Alternativt fast hver annen dag med tilgang til luftegård flere timer daglig for å holde muskelstoffskiftet i gang. Av den grunn er det også helt nødvendig med mange timer i luftegård hvis hesten av en eller annen grunn ikke kan trenes.

Alle endringer i treningsintensitet må skje gradvis. Grundig oppvarming er veldig viktig. Hester med RER skal trenes slik at stressnivået ikke øker, dvs. den opphisselse som forekommer når en hissig hest holdes tilbake er ofte en utløsende faktor for RER. Intervalltrening er den mest hensiktsmessige måten å trene hester på, og er spesielt gunstig for hester med RER. Travere skal trave maks. 12-15 minutter om gangen før de har en skrittepause hvor musklene kan slappe av og oksygentilførselen til muskelcellene forbedres.

Fôrendringer

Stivelsesinnholdet skal ned

Den mest betydningsfulle faktor er nedsettelse av fôrets stivelsesinnhold (=karbohydrater). Stivelse finnes i korn som havre, bygg, hvete og mais. Store mengder stivelse = overskuddsenergi, og er med på å øke stressnivået hos hesten. Havre inneholder mye lettoppløselig energi som gir en hurtig stigning i blodsukkernivået og kan hos noen hester være med på å gi en form for «hyperaktivitet» eller stress. Fôring med store mengder stivelse eller korn har dessuten den ulempen at det påvirker fôrets syre-basebalanse. Store mengder korn medfører en økning i blodets og urinens syreinnhold (pH synker) og det øker utskillelsen av kalk og klorid med urinen. Et fall i blodets kloridinnhold forverrer hestens væskebalanse og et fall i blodets kalkinnhold (dvs. Ca) er med på å forverre muskelfunksjonen.

Fettinnholdet skal opp

Fettinnholdet skal økes slik at stivelsesinnholdet kan reduseres. Olje inneholder 2,5 ganger mer energi enn havre, og tilskudd av en mindre mengde olje kan derfor tillate en større reduksjon av korn. Ved å basere en del av fôrets energiinnhold på olje kan man venne hesten til å utnytte fett istedenfor karbohydrater, som i stor grad forminsker opphopningen av melkesyre. Hester på 5-600 kg som er i full trening kan få opp til 5-6 dl olje daglig hvis tilvenningen skjer gradvis og fôrets E-vitamininnhold samtidig forhøyes. Fettinnholdet kan også økes ved å bruke et fullfôr som inneholder mye olje, gjerne over 8% fett og lavt innhold av stivelse (korn). For eksempel ERS-pellets (Dodson & Horrell) som har et fettinnhold på 10 % og under 7 % stivelse.

Fiberinnholdet skal økes

Stråfôr av god kvalitet er vesentlig. Godt høy som er slått tidlig og med høy fordøyelighet er det aller beste til hester med RER. Tørr ensilasje med lavt sukkerinnhold og ikke for lav pH (ikke sur) er også velegnet. Snittet luserne (alfalfa) kan med fordel brukes sammen med eller istedenfor kraftfôr da luserne forsyner hesten med både protein og energi. Fibere fra sukkerroer/beter er også velegnet da det øker fôrets innhold av fordøyelige fibere. De er lettfordøyelige og forsyner hesten med mye energi. Må bløtes i vann! Betfôr tilsatt melasse bør unngås da målet er å minske fôrets innhold av karbohydrater.

Husk vann og elektrolytter

Elektrolytter, dvs. positivt og negativt ladede artikler som finnes i blod og muskler har en stor betydning for overførselen av nerveimpulser og derved selve muskelfunksjonen. Når hestene svetter resulterer dette i elektrolyttmangel og dårlig væskebalanse.

Selen og E-vitamin

Virker som kraftige antioksidanter og mangel på disse kan være med på å forverre de muskelskadene som oppstår ved overanstrengelser og syrepåvirkning av muskelcellene. Et overskudd av disse antioksidantene er med på å fjerne de frie radikalene som dannes ute i muskelvevet. E-vitamin kan også gi en viss beskyttelse av muskelfibrenes cellemembraner.

Husk at hester med RER lider av en arvelig og medfødt sykdom, det finnes ingen helbredelse, men de angrepne hestene kan holdes i full trening og konkurranse ved hjelp av korrekt trening, fôring og håndtering!

Oppsummering – gode råd for forebyggelse

  • Innhold av stivelse (korn) reduseres.
  • Innhold av olje økes.
  • Bruk stråfôr av god kvalitet.
  • Bruk tilskudd av luserne (Green Power eller Hartog Lucerne) og roefiber (Speedi-Beet eller Sugerbeet Pulp).
  • Bruk elektrolytter/salt hver dag og i tilstrekkelig mengde.
  • E-vitamininnhold i fôret skal være tilstrekkelig og økes med 10-20 % ved bruk av olje.
  • Trening SKAL være regelmessig. Unngå fridager (dvs. utover fast opplegg hvis hesten trener annen hver dag.)
  • Hesten skal gå i luftegård hver dag.
  • Stressnivået skal reduseres ved å overholde daglige rutiner i stallen.