Beinsplint, leddmus, løse beinbiter eller osteochondrose. Det er mange forskjellige uttrykk som benyttes til å beskrive denne lidelsen, mange meninger om hva som bør gjøres med de og hva som er årsaken. Du vil forhåpentlig forstå lidelsen bedre etter å ha lest denne artikkelen.

Sykdomslære

Løse beinbiter skyldes svikt i den endochondrale forbeiningen. Under vekst vil knokkelen utvikles ifra brusk til knokkelvev, iblant kan denne utviklingen forstyrres og en bruskbit vil bli stående igjen. Denne vil være tykkere og svakere enn normal leddbrusk. Denne bruskbiten kan løsne å gi opphav til en løs beinbit. Løse beinbiter er mineralisert i varierende grad.  Osteochondrose beskriver kun endringen i bruskvevet, mens ved uttrykket løs beinbit vil tilsi at bruskbiten har løsnet fra underliggende vev. Begge tilstandene vil kunne gi samme sykdomsbilde.  En løs beinbit vil potensielt skape irritasjon av leddet. Dette gjelder spesielt biter som kommer i kontakt med leddets bevegelsesflate. Det kan gi betennelse i leddet og faren for at det dannes forkalkninger over tid er større.

 

De vanligste lokalisasjonene for biter er i forkant av kodene (oftest på frembein), i bakkant av kodene (spesielt bakbein, kalt Birkeland fraktur), haseleddet (midtre føringskam, laterale trochlea, mediale malleol), bakkneet (laterale og mediale rullekam og på yttersiden av kneskålen). Siden løse beinbiter er en utviklingsforstyrrelse vil det som regel ikke dannes nye biter etter 8 måneders alder. Man sier også at biter som er tilstede ved 8 måneders alder sjelden vil forsvinne/ bli resorbert igjen.  En annen utviklingslidelse som kan være nyttig å nevne i sammenheng med løse beinbiter er beincyster. Beincyster skyldes også en forstyrrelse i forbeiningen av knokkelen. Men istedenfor å danne en løs bit vil det dannes et søkk/hull i leddbrusken og omkringliggende knokkel. Beincyster kan forekomme i/ på mange lokalisasjoner og bakkneet er det mest vanlige. Symptomer vil ofte utarte seg likt som løse beinbiter.

Når det gjelder årsaken til at beinbitene oppstår er arv, traume, ernæring, vekst og trening fremsatt som mulige forklaringer. Hele sannheten er ennå ikke kartlagt og er trolig multifaktorell. Men store rasktvoksende hester har høyere forekomst enn sine ”normale” artsfrender. Arvegrader på løse beinbiter er kartlagt og varierer avhengig av lokalisasjon  og hesterase.

Symptomer

  • Leddfylling: kan variere noe avhengig av belastning.
  • Halthet
  • Smerte ved bøyning

Symptomer kan være vage i starten og heller bli mer uttalte når sekundære forandringer oppstår.

Behandlingsalternativer

Mange velger å ta røntgenbilder av unghesten slik at man kan kartlegge eventuelle biter. Dette kan være et lurt forebyggende tiltak og spesielt hvis man ser leddfylling eller halthet på unghesten. Røntgenbilder kan tas fra 8 måneders alder. En del auksjoner og kåringer krever at hesten har blitt røntget for å delta eller bli kåret.  Etter at røntgen er tatt kan man i samråd med veterinæren bestemme seg for om den løse beinbiten skal fjernes eller ikke.

Kirurgi: den løse beinbiten kan enkelt fjernes ved kikkhullskirurgi/artroskopi. Med dagens teknikker er dette et enkelt og rutinemessig inngrep som sjelden medfører komplikasjoner. Hesten må da i full narkose og inn på en større hesteklinikk. Hvis man skal fjerne biten er det en fordel å gjøre dette på et tidlig stadie før sekundære forandringer oppstår i leddet.  En del velger å fjerne den løse beinbiten på unghesten for å bli ferdig med ”problemet” før hesten skal settes i trening.

 

Man kan også velge å ikke fjerne biten. Dette avhenger av hvor stor biten er, hvor den sitter, tiltenkt bruk av hesten og symptomer fra hesten. Hvis man velger å ikke fjerne en løs beinbit skal man være ekstra observant hvis halthet blir lokalisert til dette leddet.