Den kløende hunden

Den kløende hunden

Hudsykdommer utgjør den største andelen av sykdomsbesøk i klinisk smådyrpraksis. Antall hunder med hudproblemer har vært stadig økende de siste årene. I denne artikkelen vil vi omtale de mest vanlige årsakene til kløe hos hund.  Kløe er svært plagsomt for hunden og fører til nedsatt livskvalitet og allmenn tilstand. Med kløe mener  vi at de klør seg med labbene sine, tygging på poter og andre steder på kroppen , og overdreven slikking.

Vi vil senere komme tilbake med mer informasjon om hudlidelser som ikke gir kløe.

Årsakene  til kløe hos hund kan grovt sett deles i to grupper:


1. Parasitter i huden.
2. Allergi
I tillegg kan kløe forekomme sekundært til andre lidelser som hudbetennelser, soppinfeksjoner, tørr hud, autoimmune lidelser og noen kreftformer.

Parasitter i huden.

De vanligste parasittene som gir kløe er lus, skabb og midd.
1.      Lus.
Det finnes to typer lus som suger blod (blodlus) og en type som spiser flass og hår (pelslus). Lusen kan sees med øyet og sitter ofte rundt pelsen ved ørene eller i lysken.  Behandling fås hos veterinær etter at diagnosen er stilt ved å se lus med øynene eller i mikroskopet. Det finnes flere ulike preparater til å dryppe i pelsen som er virksomme mot lus. De overlever ikke lenge utenfor hunden så vanlig renhold av tepper og liggeplass er tilstrekkelig til å hindre videre oppformering.


2.      Skabb.
Denne parasitten er den som gir mest intens kløe. Den borer ganger ned i huden og gir ekstrem kløe. Etter hvert vil hunden få håravfall og hudinfeksjoner slik som en kan se hos skabbrev.  Parasitten kan smitte fra andre hunder med skabb eller fra skabbrev som f.eks. har klødd seg på samme steder i skogen som hunden gjør når den er ute på tur. Parasitten kan være vanskelig å påvise i hudskrap i mikroskopet så iblant gis behandling på mistanke. Det kan også tas en blodprøve for å se om hunden har antistoffer mot skabbmidden. Det finnes ulike preparater som kan dryppes i pelsen og det er nødvendig med gjentakende behandling.


3.      Pelsmidd.
Denne parasitten kan gi kløe, men ikke alltid og ikke så kraftig som lus og skabbmidd. Den kan smitte fra hund til katt og omvendt og kan gi utslett hos mennesker.  Pelsmidd kan ikke sees med øyet men fordi parasitten ofte gir økt flassdannelse kalles den for vandrende flass.  Pelsmidden kan overleve lenge utenfor verten og det er derfor nøye med støvsuging og vasking der hvor hunden ligger. Tepper kan evt. legges i fryseren. Diagnosen kan stilles ved mikroskopi av hudskrap eller flass og behandles med ulike preparater som kan dryppes i pelsen.

Allergi.
Ved første gangs undersøkelse av den kløende hunden vil som regel evt. sekundære hudinfeksjoner behandles og samtidig som det gis en behandling mot parasitter i huden. Ofte brukes dråper som dryppes i nakken 2-3 ganger og behandlingen gjentas med 2-4 ukers mellomrom.

Dersom hunden fortsetter å klø til tross for behandlingen vil man som regel anta at hunden er allergisk.

Hunder og katter kan få allergi akkurat som mennesker. En tredjedel av alle hudproblemer skyldes allergi.

Det vanligste tegn et på allergi er kløe. Hunden gnir hodet, biter og slikker seg. De områdene på kroppen som er mest utsatt er hodet, potene, flankene, armhulene og rundt halen. Andre symptomer er gjentatte ørebetennelser, hårløse partier rundt øynene og mørkpigmentering av huden.

Når et individ reagerer på et stoff dannes en allergisk reaksjon. Disse stoffene(allergenene) omfatter pollen, soppsporer, flass, husstøvmidd, lopper og fôr. Allergenene fører til allergiske reaksjoner gjennom kontakt med huden, innånding eller opptak fra mage-tarmkanalen. Allergiske dyr har for mye IgE antisoffer. Når disse bindes til allergenet frigjøres biokjemiske stoffer som fører til kløe.


Hovedinndeling av allergi hos hund:


1.      Atopi (atopisk  dermatitt).
Rammer 5-10 % av alle hunder. Oppstår som regel mellom 1 og 3 års alder, hos 10 % under 1 års alder. Sjelden over 7 års alder.
2.      Fôrallergi/intoleranse.
Rammer 2-5 % av alle hunder. Oppstår som regel før et års alder. Hos 50 % av de igjen under 6 måneders alder. Kan begynne hele livet.

 Atopisk dermatitt.

Atopisk dermatitt er en arvelig hudsykdom som gir kløe og betennelse. Den har allergisk bakgrunn og det dannes IgE.

Kliniske kriterier for å stille atopidiagnosen er:

-Symptomene starter før 3 års alder.

-Hunden bor for det meste innendørs.

-Kløen kommer før hudlesjoner utvikles.

– Kløen svarer på behandling med prednisolon.

-Kronisk eller tilbakevennende gjærsoppinfeksjon.

-Frambeina er affisert.

-Øreflippen er affisert men øreflippkanten er ikke affisert.

-Oversiden av ryggen og krysset/bakparten er ikke affisert.

Diagnosen atopisk dermatitt stilles på bakgrunn og hundens sykehistorie og grundig klinisk undersøkelse. Det er viktig å utelukke andre grunner til kløe som f.eks. parasitter.  I tillegg kan det tas en blodprøve for å understøtte diagnosen atopi. I første omgang vil en blodprøve gi svar på om dyret er allergisk eller ikke. Hvis den er allergisk kan blodprøven sendes videre for å finne ut mer nøyaktig hva hunden er allergisk mot. De aller fleste med allergi slår ut på husstøvmidd og lagermidd. Noen slår også ut på pollen men det er kun dersom hunden blir tydelig verre på sommeren at det vektlegges.
Atopi er en lidelse som ikke kan helbredes men lindres.
Det finnes ulike måter å behandle atopi på og ofte blir det en kombinasjon av ulike behandlinger. Behandlingen er livslang, sekundære infeksjoner må kontrolleres hele veien og eier og veterinær må være motivert for oppfølging!

Det viktigste er å forsøke å unngå de allergenene hunden reagerer på. Når det gjelder husstøvmidd må hunden ut av soverommet , bruk støvsuger med støvfilter, ha vaskbar hundeseng og ha hunden mest mulig ute evt. i hundegård. Når det gjelder lagermidd er det viktig å oppbevare fôr i tett lukket beholder, rengjør den grundig når den er tom, unngå kontakt med kornlager, fôrlager høy og halm og hold kjøkkenbenk og skap rene.

Badebehandling med mild fuktighetsgivende sjampo og balsam beregnet for allergisk hund. Dette er enklest for de med kort pels.

Tilskudd av omega-3 fettsyrer. De demper betennelsesprosessene i huden. De har ingen bivirkninger.

Hyposensibilisering/allergivaksine: Ut fra blodprøven som er tatt av dyret kan de i mange tilfeller fremstilles en vaksine som over tid vil gjøre hunden mindre følsom ovenfor allergenene. Vaksinen gis ofte i begynnelsen og en gjennomsnittspasient ender opp med å få en sprøyte ca hver 4.uke. Ca 70 % av de som forsøker vaksinen har så god effekt at de kan redusere eller slutte med andre kløedempende medisiner. En flaske med immunterapi, som behandlingen kalles, koster ca 3000 kr og varer i 7 måneder første gang og ca 10 måneder seinere.  De som er aktuelle for immunterapi er dyr som har plager mer enn 5 måneder i året, yngre dyr og dyr som ikke har kroniske hudforandringer.

Kløedempende medisiner. Hvis dyret trenger kløedempende medisiner forsøker vi med antihistaminer i første omgang. Hvis kløen vedvarer kan det være nødvendig å forsøke kortison, først og fremt i form av prednisolon. Det stopper kløen svært effektivt og er rimelig å bruke,  men har mange og alvorlige bivirkninger ved langvarig bruk.  I perioder kan hudbetennelser oppstå og det er viktig å undersøke disse og evt. behandle med antibiotika i opptil flere uker. Husk at atopiske dyr også kan få lus eller andre parasitter som kan føre til kløe.

Atopica/ciklosporin A er en type medisin som ble utviklet for å hindre avstøtning av organer etter transplantasjon. Effekten skyldes den effektive hemmingen av kroppens immunforsvar. I mange tilfeller fungerer denne medisinen svært godt ved allergi men den er kostbar og en må regne med ca 2000 kr /mnd til en 25 kg’s hund. Den har også en del bivirkninger, blant annet oppkast. Atopica kan kombineres med prednisolon og immunterapi.

Fôrallergi.
Fôrallergi kan oppstå når som helst i livet men hos de fleste hunder oppstår det før et halvt års alder eller etter 5-6 års alder. Kløe og slikking er hovedsymptomet. Som en hovedregel sees kløen på kroppens underside, på labber, magen, armhuler, under halen, på innsiden av øret og evt. rundt øynene. Enkelte kan også ha mage-tarmsymptomer som oppkast og diare.

Den allergiske reaksjonen sees først og fremst mot proteinene i maten. Melkeprodukter, storfekjøtt, svinekjøtt og kylling er de vanligste allergenene men også egg, ulike kornsorter og vitaminer og tilsetningsstoffer kan gi allergi. Det er derfor vanskelig å finne ut hva hunden reagerer på.

En fôrallergi er billig og enkel å behandle i forhold til å teste og behandle for atopi og det anbefales derfor å gjøre en streng diett som første trinn av hudutredningen. Dersom hunden blir bra i løpet av diettperioden og får tilbakefall etter introduksjon av det gamle fôret har man diagnosen og hunden vil forbli frisk så lenge den får riktig diett.

En eliminasjonsdiett består av spesialbehandlet (hydrolysert) tørrfôr i 8-10 uker. Under diettperioden må ikke hunden spise noe som helst annet enn det hydrolyserte fôret.

De fleste hunder vil få medisiner i tillegg til de første ukene av dietten for å stoppe kløen. En god diett alene vil ikke klare å normalisere en allerede betent hud.

Dersom hunden blir bedre under dietten men får tilbakefall ved introduksjon av det gamle fôret kan man forsøke seg fram med en og en matvare i uken for å se hva den tåler eller man kan fortsette den hydrolyserte dietten.
Som det går fram av artikkelen over finnes det ingen enkel og rask måte å stoppe kløen på for den kløende hunden når det skyldes atopi. Det kan lindres og hunden kan ha et fint liv men det krever livslang oppfølging av en motivert eier og motivert veterinær!

2013-02-06T01:26:56+00:00 6. februar 2013|Smådyr|