Prestasjonssvikt hos løpshester grunnet tilbakevennende luftveisinflammasjoner

Prestasjonssvikt hos løpshester grunnet tilbakevennende luftveisinflammasjoner

Lidelser i luftveiene er sammen med ortopediske lidelser (haltheter) de vanligste årsakene til nedsatt prestasjon hos løpshester.  Konkurransehester er på samme måte som toppidrettsutøvere mer utsatt for infeksjoner enn andre hester. Det skyldes både at de utsettes for et større smittepress under konkurranse, trening og reiser, og fordi immunforsvaret reduseres ved kraftig anstrengelse. Tilbakevennende infeksjoner fører til nedsatt prestasjon og er svært uheldig for hesten.

Lidelser i luftveier som årsak til prestasjonssvikt kan grovt sett deles i tre grupper:

  1. Inflammasjoner/betennelser i luftveiene.
    1. IAD/ Inflammatory Airway Disease: Rammer først og fremst yngre hester.
    2. RAO/ Recurrent Airway Obstruction: Det samme som før ble kalt COPD/astma hos hest. Rammer først og fremst eldre hester og ponnier.
    3. Dynamiske lidelser.
      1. RLH (strupepiping)
      2. DDSP («slapp bløt gane»)
      3. Epiglottic entrapment
      4. Pharyngeal kollaps
      5. EIPH Lungeblødning.

Denne artikkelen vil ta for seg punkt 1.a., betennelser i luftveiene, IAD.

 

IAD/ Inflammatory Airway Disease.

 

Beskriver betennelser i luftveiene, fremfor alt hos løpshester. Diagnosen baseres på kliniske symptom og endoskopifunn. Forekommer hos 10-20 % av undersøkte hester i trening. Sykdommens varighet er i gjennomsnitt 2-3 uker.

Kliniske symptomer:

–          Hoste: Friske hester skal normalt ikke hoste selv om det kan forekomme når hesten kommer ut i kaldt vær eller i begynnelsen av en treningsøkt.

–          Rennende tynt eller tyktflytende snørr.

–          Forekomst av slim i luftrøret i varierende grad. Noe slim kan forekomme normalt, men da er det tyntflytende og blankt, ikke seigt eller hvitt eller i større mengder.

–          Tracheal eller lungeskylleprøve kan gi svar som tyder på luftveisbetennelse.

–          Nedsatt prestasjon, bruker lengre tid enn normalt på å hente seg inn igjen etter anstrengelse.

–          Målbar påvirkning på lungefunksjonen.

Det er viktig å huske at hester med IAD normalt IKKE viser tegn til unormal respirasjon/respirasjonsfrekvens, de har ikke nedsatt allmenntilstand, feber eller nedsatt appetitt og det vises normalt ikke på blodprøve.

Årsak:

Skyldes flere faktorer som

–          Bakterielle infeksjoner (streptokokker, pasturella , mykoplasma).

–          Virusinfeksjoner (herpesvirus, rhinovirus, adenovirus).

–          Miljøfaktorer

Unghester i trening angripes hardest.  Sykdommen forekommer både sporadisk hos enkelte hester og som smittsomme utbrudd.

Når det gjelder bakterielle infeksjoner kan prøvesvar som kan kobles til IAD skyldes kontaminanter fra svelget og hester kan derfor ha tilfeldige positive bakteriesvar uten at det foreligger infeksjon.

Virus er generelt mer sjelden koblet til IAD enn bakterier. Langvarige studier viser ikke sammenheng mellom virusinfeksjoner og betennelse/hoste i luftveiene hos konkurransehester.

Miljøfaktorer:

1.      Det er en tydelig sammenheng mellom stallmiljø og økt antall betennelsesceller i luftveiene.

Det er en økt risiko ved dårlig ventilerte staller og dårlig stø og fôr. I tillegg utsettes hestene for gasser f.eks. ammoniakk som virker negativt på luftveiene.

  1. Inhalasjon av partikler i forbindelse med trening eller konkurranse. F.eks. når flere hester trenes i flokk i høyt tempo på underlag som støver mye.
  2. Trening og konkurranse i kulde.
  3. Hypersensitivitet for inhalasjonsallergener, f.eks. pollen.

Betennelser i svelget kan predisponere til lymfoid hyperplasi i svelget. Dette er svært vanlig hos unghester.  Og er et aktivt immunsystem som hjelper til mot betennelsen, men blir det for mye kan dette gi en vedvarende irritasjon og dynamisk innsnevring i svelget.

Det er også en økt risiko for betennelse i luftveiene hos hester med feilleie av bløte gane og lungeblødning.

 

Diagnose:

Det er viktig å forsøke å finne årsaken for å kunne gi rett forebygging og behandling. Veterinæren vil foreta klinisk undersøkelse og endoskopisk undersøkelse, evt. ta blodprøver, ta trakealskylleprøve eller lungeskylleprøve for å se på celler og bakteriologi og evt. virusundersøkelse.

 

Behandling:

Ulike behandlingsmetoder er omdiskutert.  Det viktigste som kan gjøres er å ha et godt miljø i stallen og så gode rutiner som mulig for å hindre smitte mellom hester.

Opp til 50 % av hester med IAD kan ha tegn på bakteriell sykdom. Hestene blir som regel friske igjen uten antibiotika. I spesielle tilfeller med smittsomme utbrudd og tydelig bakteriesvar kan antibiotika være nødvendig.

Hos hester med tydelige kliniske symptomer kan inhalasjonsbehandling med kortisonpreparater sammen med luftrørsutvidende preparat være aktuelt.

Interferon-alfa gitt som oral behandling minsker betennelsen hos travhester med kronisk IAD. Det er en immunmodulerende medisin med antiviral aktivitet hvor terapeutisk mekanisme hos hest ikke er klarlagt.

 

Det viktigste du kan gjøre som hesteeier er å gi hesten din lang nok tid med treningsfri når den har fått en betennelse i luftveiene og samtidig sørge for så godt stallmiljø som mulig, dvs. god ventilasjon og fôr og strø av god kvalitet uten støv, mugg og sopp.

2012-12-13T20:22:35+00:00 Hest|