Seneskade hos hest – betennelse i kodeseneskjeden 

Vi forventer mye av hestene våre og deres atletiske evne. Det er ingen selvfølge at alle hester kan fungere som toppidrettsutøvere. Og iblant pådrar de seg skader som skyldes overbelastning av sener og ligamenter. Sene- eller ligamentskade er ofte eierens store skrekk og god tålmodighet må til under helingsprosessen. Det er viktig å ta signalene på sene- og ligamentskade på et tidlig stadium for å legge om treningen til å passe best mulig.

Anatomi og fysiologi

Sener er forlengelsen av en muskel og muskelens festepunkt på knokkel. Hos hest er det som oftest senene på nedre del av beinet som er involvert i problemer. På fremsiden av beinet går strekkesenen, denne kommer fra muskler på oversiden av fremkneet eller hasen og fester seg på kodebein og hovbein. På baksiden av beinet finner vi den overflatiske og dype bøyesenen. De stammer også fra muskler overfor fremkneet og hasen. Den overflatiske bøyesenen har et støtteligament som fester seg inn på den overflatiske bøyesenen like over fremkneet. Den dype bøyesenen har et støtteligament som fester seg på litt under fremkneet på frembein og i noen tilfeller under hasen på bakbein. Den overflatiske bøyesenen fester seg på kronbeinet og hovbeinet. Den dype bøyesene fester seg på undersiden av hovbeinet. Ligamenter er bånd som løper fra en knokkel til en annen. Gaffelbåndet er et ligament som starter i og under fremkneet eller hasen. Midt på pipa forgrener gaffelbåndet seg til en utvendig og innvendig del som fester på hvert sitt kodesenebein. I tillegg har det to utløpere som fester seg fremme på strekkesenen. Andre ligamenter finner man som bakkne-ligamenter som holder kneskålen på plass og sidestøttebånd til ledd.

Blodtilførselen til sener kommer fra opprinnelsesmuskel, knokkeltilheftning eller bindevev som omslutter senen. Så sene- og ligamentvevet i seg selv er relativt blodfattig, noe som medfører til tregere sårheling enn andre vev.

Hva er en sene?

En sene består av fibre som ligger parallelt med belastningsretningen. Hver fiber består igjen av mange små fibriller. Fibrillene har kryssbindinger mellom seg. Senen er bygd opp hovedsakelig av kollagen. Hos føll er det mest kollagen type 3, men etter hvert som hesten blir eldre byttes det gradvis ut til kollagen type 1, som gjør senen stivere og sterkere. Ved mosjon av unghesten vil man hjelpe til med å forme senen dens slik at den tåler større belastning i fremtiden. Ved en sene- eller ligamentskade vil det i tidlig stadium være mest kollagen type 3 som er svakere. Etterhvert som arrvevet i senen organiserer seg vil den dannes mer type 1 kollagen igjen.

Sener har en elastisk evne, ved ro er fibrene i senen ikke parallelle, men litt bølget. Ved trening vil bølgemønstret rettes ut avhengig av belastning. Ved større belastninger vil senen strekke seg til sin tåleevne. Men når denne er nådd vil kryssbindingene mellom fibrillene ryke og til slutt kan man få ruptur av hele fibre. Det er vist at overflatiske bøyesene ryker ved 10-20% strekk. Strekking av overflatiske bøyesene er satt til 3-8% i skritt, 7-10% i trav og 12-16% i galopp. Som man da skjønner kommer overflatiske bøyesener raskt opp mot sin tåleevne.

Sene- og ligamentskade

De fleste sene- og ligamentskader skjer over tid. Senene og ligamentene utsettes for mikrotraumer ved hard belastning og små fibriller ryker. Ved fortsatt belastning vil disse mikroskadene bygge seg opp og til slutt bli en reel sene- eller ligamentskade. Nedbrytning av fibriller og fibre gir en blødning i og rundt senen eller ligamentet. Dette vil igjen gi hevelse og betennelse inni senen eller ligamenter. Det starter en oppryddningsprosess i sene- eller ligamentvevet. I starten ligger fibrillene uorganisert og ikke parallelt med belastningsretningen. Arrvevet består hovedsakelig av kollagen type 3, etter hvert som arrvevet blir mer organisert blir det mer og mer kollagen type 1 igjen. Arrvevsremodelleringen tar minst 6 måneder. Jo bedre tålmodighet man har, desto større sjanse er det for å få en holdbar hest. En sene eller ligament som har vært skadet vil ikke bli like sterkt som det var før. Men tar man hensyn og passer på forbyggende faktorer, kan hesten fungere bra i sporten etterpå.

Symptomer

  • Hevelse på seneapparatet
  • Smerte eller ømhet ved palpasjon
  • Halthet: kan variere fra ikke til stede til veldig halt.
  • Varme: i tidlig stadium

Hvis man oppdager noen av disse symptomene, bør man ta det rolig i noen dager. Hvis hevelsen ikke går raskt ned bør man undersøke det nærmere. Selv om det ikke er en stor skade på dette tidspunktet er det ofte et tegn på at senen eller ligamentet har fått et mikrotraume. Ved å sette ned treningsbelastningen i en periode kan man hindre at det utvikler seg til en fullverdig skade.

Ultralyd er et viktig redskap når man skal undersøke omfanget av skadene.

Undersøkelse

Ultralyd er det viktigste diagnostiske redskapet når det kommer til sene- og ligamentskader. Men før man starter med ultralydundersøkelsen bør hesten mønstres for å se hvor halt den er, palpasjon av seneapparatet for å få en idé om hvor skaden sitter og hvor smertefullt eller ømt det er. Med ultralyd ser man på senen i lengde og tverrsnitt. På tverrsnitt ser man på omfanget av senen og om den har noen klare lesjoner. På lengdesnitt ser man på fiberparalellitet og evt brudd i fiberstruktur. En «core lesion» kan sees der mange fibre har røket, inni «core lesion» er det som regel en blødning. Utifra ultralydfunn kan man estimere alvorlighetsgraden på skaden og legge en opptreningsplan. Ultralyd er også viktig under oppfølgingen av en seneskade. I blant kan det være nødvendig med ultralyd for å se om det har blitt noen skade på knokkelstruktur der senen eller ligamentet har sitt utspring eller fester.

Vanlige lidelser

  • Buesene: Skade i overflatiske bøyesene. Som tidligere forklart tidligere jobber overflatiske bøyesene raskt opp mot sin tåleevne i galopp. Dette er derfor en lidelse som man oftest ser på galopphester. Den overflatiske bøyesene hovner opp og kan få en buet form, derav navnet buesene.
  • Skade i nedre støtteligament: Checkligament skade. Kan oppstå hos alle ridehester, ponnier og løpshester.
  • Gaffelbåndsskade: forekommer hos alle ridehester, galopphester og travere. Travere er oftere rammet siden gaffelbåndet tar mesteparten av belastningen i tidlig vektbærende fase av steget. Skaden kan sette seg i gaffelbåndets utspring oppe i fremkneet eller haseleddet, midt på ligamentet eller nede ved innfestningen av ligamentet på kodesenebeinene. Skaden kan oppstå på både frem- og bakbein.
  • Betennelse i kodeseneskjeden: Ved skader på overflatiske eller dype bøyesene, ringbånd eller andre strukturer i seneskjeden. Forekommer hos alle typer hester. Sees ofte en fylling i kodeseneskjeden.

Behandling

I den akutte fasen er det viktig å få dempet betennelsen for å unngå at det blir mer hevelse og trykk i senen. Dette kan gjøres med kjøling med vann eller kjøleleire, bandasjering og betennelsesdempende medisin. Ved en akutt skade skal hesten settes på boks, hopp og sprett i denne perioden kan føre til en forverring av skaden. Sene- og ligamentskader kan være en tålmodighetsprøve. Hesten må stå i ro i lengre perioder og en gradvis opptreningsplan må utarbeides. Økning i treningsaktivitet må alltid relateres til klinikk og ultralydfunn. Hvis man går for raskt frem risikerer man at skaden foreverres og opptreningen tar enda lengre tid. Så selv om hesten har virket helt fin og det kan være fristende å øke litt raskere enn avtalt bør man tenke seg godt om først. Det kan hende det frister mer enn det smaker. Ved sene- og ligamentskader tar det alt fra 6-12 måneder før hesten er tilbake i normal trening.

Man kan forsøke å bedre helingen i senen ved ulike metoder. Biologiske produkter kan sprøytes inn i seneskaden og dermed øke tilhelingen. Man er da avhengig å komme inn på et stadie der det fortsatt er en «core lesion» slik at man har et «blødningshull» å sprøyte medikamentet inn i. De mest brukte produktene er:

  • PRP/ platelet rich plasma: hesten tappes for blod og blodplatene filtereres ut og oppkonsentreres. Blodplatene inneholder ulike vekstfaktorer som er viktig i helingsprosessen
  • Stamceller: kan enten benyttes direkte etter uttak eller oppformeres. Ved oppformering får man flere stamceller pr volumenhet og dermed bedre effekt.

Sjokkbølgebehandling: sjokkbølge er høyenergi-pulser som sendes mot seneskaden og frigir energi. Det er vist at det øker metabolisen og celledelingen i skaden. Men hvis det ikke er en skade tilstede kan sjokkbølge fremprovosere en skade i senen, spesielt overflatiske bøyesene er utsatt. Det er derfor viktig at man ikke behandler uten en undersøkelse først. Skal ikke benyttes i akutte stadier, men kommer inn senere i forløpet. Ofte gis en behandlingsrunde på 2-3 behandlinger med 10-14 dagers mellomrom.

Prognose

Prognosen avhenger av alvorlighetsgraden og lokalisasjonen av skaden. Men tar man hensyn til at hesten har hatt en skade, kan den fungere bra igjen i sporten. Det er farten som dreper, også når det gjelder sene- og ligamentskader. Ved å ikke trene hurtig før hesten er godt oppvarmet og har grunntrening nok og dermed muskler til å bære seg vil man spare sener og ligamentet. God hovbalanse er også viktig for å ikke øke strekket på seneapparatet.