Innvollsorm hos hest

Innvollsorm hos hest

Det er økende resistens hos innvollsorm mot de ulike ormekurene. Det er derfor viktig å få ned bruken på ormekurer og heller behandle strategisk. De fleste hester utvikler en viss immunitet mot innvollssormen og vil med økende alder være mindre utsatt for smitte. Kartlegging av hvem som er smittebærere vha avføringsprøver kan bidra til å få ned bruken på ormekurer.

Innvollsormen har en livsyklus både inni og utenfor hesten. I all hovedsak kan man si at egg skilles ut med avføringen. De utvikler seg til infektive larver ute i miljøet ved rette forhold. Larvene spiser av hesten gjennom gress, høy etc og voksen innvollsorm utvikler seg i tarmkanalen. En del innvollsorm kan ha vandringer inni kroppen til ulike organer og noen kan legge seg inni tarmveggen i hvilen gjennom vinteren. Ved temperaturer under 5 grader klarer ikke utviklingen fra egg til larve å skje, men mange egg overvinterer til neste sesong.

Kliniske symptomer: varierende grad med avmagring, dårlig pels, mild til kraftig diare, kolikk, bukhinnebetennelse, feber, nedsatt prestasjon, hoste.

Vanlige innvollsormer

Spolorm: vanligst hos føll og unghester, voksne orm er 40-50 cm lange og lever i tynntarmen. Før de slår seg til ro her har de en vandring gjennom lever og lunger. Store mengder orm kan blokkere tarmen og gi kraftig kolikk. Det er viktig å behandle føll og unghester før mengden bli for stor.

Små strongylider: cyatostomer. Et stadig økende problem pga utvikling av resistens.Larvestadiene borer seg inn i tarmveggen og utvikler seg til voksne larver. Om vinteren kan de ligge i hvile inni tarmveggen. Felles inn eller utvandring til tarmveggen skader skade på tarmen som kan vise seg som diare, kolikk og proteintap.

Bendelorm: Lever i overgangen mellom tynntarm og blindtarm. Kan gi uspesifikk kolikk og invaginasjon av tarmen.

Store strongylider: Larvene bryter ut gjennom tarmveggen og inn i blodkar der de kan skape trombe/blodpropp i blodkarene som forsyner tarmen og dermed kan de gi skade på tarmen.

Hestebremslarver: Legger egg på hestebeinene som hesten sleiker i seg. Fester seg i magesekken gjennom vinteren.

Føllorm: Smitter gjennom hoppemelka eller via huden. Kan i blant gi diare hos unge føll.

Piskeorm: Kan gi halekløe

Forlag til innvollsormbehandling

Store besetninger bør ta avføringsprøver for å finne smittekildene og behandle disse. Unghester er det viktigere å behandle med tanke på spolormen.

Ved følling: (føllorm). Hoppa: ivermektin eller moxidectin. Føll: fenbendazol.

8-10 uker: (spolorm): fenbendazol, pyrantel eller ivermektin.

16-18 uker: (spolorm og store strongylider): fenbendazol, pyrantel, ivermektin eller moxidectin

6 mnd ved innsett i sept/okt: (spolorm, små og store strongylider, bendelorm, hestebrems): fenbendazol, pyrantel, ivermektin, moxidectin, prazikvantel.

9-10 mnd jan/feb: (spolorm): avføringsprøve, evt fenbendazol eller pyrantel.

Voksne før beiteslipp: (alle innvollsorm, men sjelden spolorm hos hest over 3 år) Avføringsprøve eller ivermektin, moxidectin, pyrantel (dobbel dose mot bendelorm)

Under beiteperiode: (små og store strongylider) Avføringsprøve eller ivermektin, moxidectin eller pyrantel.

Etter beiteperiode: (små og store strongylider, bendelorm, hestebremslarver) Ivermektin, moxidectin, prazikvantel (bendelorm), pyrantel (dobbel dose mot bendelorm).

  • Ivomec (ivermektin)
  • Ivomec comp (ivermektin og prazikvantel)
  • Panacur (fenbendazol)
  • Banminth (pyrantel)
  • Equest pramox (moxidectin og prazikvantel)
  • Vectin (ivermektin)
2011-03-29T22:47:45+00:00 Hest|