Hund og katt har et skjærende bitt og det er ikke fullstendig møte mellom tenner i over- og underkjeve.

Tennene deles inn i fortenner/incisiver, hjørnetenner og kinntenner (premolarer og molarer). Over- og underkjeven deles inn i to kvadrater. Hunden har tre fortenner, en hjørnetann, fire premolarer og to molarer i hver kvadrat i overkjeven. I underkjeven har hund i tillegg en molar ekstra i hver kvadrat. Katt derimot har tre fortenner, en hjørnetann, tre premolarer og en molar i hver kvadrat i overkjeven. Mens den i underkjeven har en premolar mindre i hver kvadrat enn i overkjeven. Tennene nummereres i et eget system som gjør det lett stadfeste hvilken tann det er snakk om.

Katt

Hund

 

 

 

 

 

 

 

 

Tannfrembrudd og skifte

Tenner Frembrudd Skifte
  Hund Katt Hund Katt
Fortenner 4-6 uker 3-4 uker 3-5 mnd 3.5-5.5 mnd
Hjørnetann 3-5 uker 3-4 uker 5-7 mnd 5.5-6.5 mnd
1.premolar 4-5 mnd Skiftes ikke
Øvrige premolar 5-6 uker 5-6 uker 5-6 mnd 4-5 mnd
Molar 4-7 mnd 5-6 mnd Skiftes ikke Skiftes ikke

 

Symptomer på munnhuleproblem

Vond lukt fra munnen, endret oppførsel, spiser dårligere, tyggebesvær, synlig forandring på tenner, vekttap, systemisk sykdom. Mange er ikke klar over at hunden eller katten deres har tannproblemer. Og det er først når problemene er oppdaget og rettet opp i at de innser at det har preget individet. Hunden eller katten blir plutselig mer leken igjen når tannverket er borte. Det er derfor viktig at hunden og katten bringes til klinikk for sjekk med jevne mellomrom.

De mest vanlige munnhulelidelser hos hund og katt

Tannstein

Vanligste årsak til dårlig ånde. Bakterier fester seg på tennene og det dannes plakk. Hvis plakket ikke fjernes, mineraliseres det og tannstein er dannet. Tannstein som blir ikke blir fjernet vil være en god grobunn for bakterier og vil gi en tannkjøttbetennelse. På sikt vil dette føre til at tannkjøttet trekker seg tilbake og man får lommedannelser der det legger seg ytterligere tannstein. Hvis ikke denne prosessen blir stoppet ved at tannsteinen fjernes vil tannen få blottlagte tannhalser, gradvis miste sitt feste og rotbyller kan oppstå. Tannstein fjernes ved tannbehandling hos veterinæren. Noen raser er mer disponert for å få tannstein og må inn til kontroller hver 6-12 måned for å holde det under kontroll. 

Paradontose

Vanligste årsak til tap av tenner. Dette er en nedbrytning av vevet som holder tannen på plass i tannalveolven. Tannstein, misstillinger på tennene, raser som puster med munnen og dype tannkjøttlommer er predisponerende. Tannplakkets bakterier skiller ut stoffer som bryter ned vevet i tannalveolen og tannen vil gradvis miste sitt fest. Hos katt virker nedbrytingen mer på beinvevet og kalles feline odontoklastisk resorptiv lesjon/FORL: årsaken her er noe mer usikker og kan forekomme hos katter som ikke har mye tannstein. Roten på tannen blir gradvis resorbert og kun kronen på tannen står igjen, denne vil ofte ha synlige forandringer. Tilstanden er svært smertefull og affiserte tenner må trekkes, evt kroneamputasjon hvis tilstanden har kommet langt. Lignende lesjoner sees også hos noen hunder. 

Gjensittende melketenner

Spesielt melke-hjørnetennene kan sitte godt. Hvis melketannen fremdeles sitter på plass når den permanente tannen bryter frem, kan dette påvirke retningen på den blivende tannen. Det er derfor viktig å følge med på tannfellingen hos din valp eller kattunge slik at gjensittende melketenner kan trekkes før de forårsaker permanent feilstilling på bittet. 

Tannfraktur

Skyldes som regel ytre traume. Hvis bruddet er langt nede, vil pulpahulen blottleges og bakterier har direkte tilgang til tannroten. Det kan da oppstå tannrotbetennelse som er smertefult. Det er viktig å gjøre noe før betennelsen setter seg i roten og man fortsatt kan bevare tannen. Hvis frakturen er av ny karakter kan tannen rotfylles hvis det er en viktig tann for bittet til hunden (hjørnetenner). Hvis frakturen er av eldre karakter må tannen trekkes hvis det er affeksjon av roten. 

Munnhuleundersøkelse og tannbehandling

Man bør trene valpen og kattungen sin på å se på tennene. Dette vil lette undersøkelse av tennene når den blir voksen for både deg selv og veterinær. Tennene bør undersøkes av veterinær minst en gang i året. Som regel gjøres dette likt med vaksinering eller annen undersøkelse på dyret. For å få en god oversikt over munnstatusen til dyret bør røntgenbilder av tennene tas ved tannbehandling. Mange tilstander kan på denne avdekkes på et tidlig tidspunkt og man kan i gang sette riktig tiltak for å hindre at tannen må trekkes. 

Under tannbehandling blir hunden eller katten sedert før den får veneflon og blir lagt i narkose. Tannstein blir fjernet og tennene poleres for å hindre at nytt plakk dannes så raskt. Deretter blir tennene undersøkt nøye med sonder for å avdekke skader, lommedannelser eller løse tenner. Røntgenbilder blir enten tatt av mistenkelige tenner eller oversiktsbilder kan tas for å se hva som skjer i røttene. Tanntrekking og mer avansert tannbehandling kan være nødvendig. Noen hunder og katter må i blant trekke mange tenner, men de klarer seg utmerket med svært få tenner. Det er bedre for en hund eller katt å gå uten tenner enn med tenner som gjør vondt. Og siden de ikke kan si ifra når de har tannverk er grundig undersøkelse og behandling viktig. God tannstatus har mye å si for dyrets generelle helse. Man vet at bakterier kan løsne ifra tannplakk/tannstein og gå med blodbanene og deretter slå seg ned i hjerte eller nyre og kan dermed gi generell sykdom til dyret.  

Forebyggende tiltak

  • Pusse tenner: vil hjelpe til å forebygge plakkdannelse og dermed dannelsen av tannstein. Egen tannkrem til hund og katt som ikke skummer og er tilsatt kyllingsmak. Trener man fra dyret er ungt godtar mange tannpussen.
  • Tyggebein: alle slags tyggebein vil bidra til å fjerne plakk. Spesielle tyggebein er tilsatt enzymer som vil være med på å bryte ned plakket. Viktig å huske at tyggebeinene inneholder en del kalorier.
  • Fôr: utsatte raser kan ha godt av å gå på spesialfôr som er konstruert på en måte at det fjerner plakk og tilsatt de samme enzymene som spesial tyggebeinene.